Avfall

Innhold:
Blå firkant Avfallsmengdene øker
Blå firkant Avfall kan gi miljøproblemer
Blå firkant Avfallsmengdene følger økonomiske utvikling
Blå firkant Avfallsmengdene skal være så små som mulig
Blå firkant Kommunen utvikler nye avfallsløsninger


 

Bilde av smilefjes som indikerer positiv utvikling

Bilde av smilefjes som viser indikerer negativ utvikling

Gjenvinningsgraden stiger og ligger over landsgjennomsnittet.

Avfallsmengdene øker.*  

”Trondheim skal være en ren og ryddig kommune med bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde avfallskunder.”  (Fra Avfallsplan for Trondheim 2007 – 2016).

Gjennom mange år har avfallsmengdene i samfunnet økt i takt med den økonomiske utviklingen. Men siden 2003 har hovedtendensen vært at avfallsmengdene har økt mer enn den økonomiske utviklingen, i strid med den nasjonale målsettingen. For å begrense negativ påvirkning på vårt livsmiljø så mye som mulig, er det nødvendig med tiltak for å begrense avfallsmengdene og gjøre avfallshåndteringen bedre.

 

 

  Tilstand:


Avfallsmengdene øker.
 

Husholdningsavfall i Trondheim utgjorde ca 65.000 tonn i 2007, eller ca 397 kg pr person. Det foreligger ingen tall for mengde næringsavfall, men det er rimelig å anta at dette ligger under landsgjennomsnittet på grunn av lite industri. På landsbasis utgjør næringsavfall 80 % av alt avfall, hvorav halvparten kommer fra bygg og anlegg. 20 % er husholdningsavfall.

Både næringsavfall og husholdningsavfall har økt mye de siste årene. Av husholdningsavfall har møbler, klær, elektriske artikler og elektronikk økt mest. Dersom hovedtrenden fra de siste årene fortsetter, vil det i 2015 være ca 600 kg husholdningsavfall pr innbygger*.

Tegning som illustrerer at avfallsmengden pr innbygger pr år har økt ca 8 ganger fra 1950 til 2007.


*I slutten av 2008 og i begynnelsen av 2009 har mengden avfall som ble hentet fra husholdningene blitt redusert med 9%. Mengden som er levert på gjenvinningsstasjonen er redusert med 16% i forhold til 1. tertial i fjor. Det antas at reduksjonen skyldes finanskrisen og det er uvisst om utviklingen varer ved.

Bilde av søylediagram som viser økningen i mengden husholdsavfall fra 1995 til 2007

Trondheim kommunes innbyggere kildesorterer avfallet sitt, og gjenvinningsgraden for husholdningsavfall i Trondheim er ca 80 %, noe som er svært bra i landsmålestokk.

Ca 40 % av avfallet blir til nye produkter gjennom materialgjenvinning, og ca 40 % brukes til energiproduksjon i form av fjernvarme. Av materialgjenvinning utgjør papp og papir 54 %, hageavfall 23 % og glass og metall 8 %. Trondhjemmerne er svært flinke til å sortere ut rent papir, men er mindre flinke til å sortere ut plastemballasje fra restavfallet. Avfallsforbrenning ved Heimdal Varmesentral (fjernvarmeanlegget) dekker 30 % av oppvarmingsbehovet i Trondheim.

Les også om status for byggeavfall og farlig avfall i Trondheim.



 

  Konsekvenser:


Avfall kan gi miljøproblemer.
 

Store avfallsmengder er et symptom på stort forbruk av både fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Avfall kan inneholde miljøgifter, og dette kan gi forurensningsproblemer dersom avfallet kommer på avveie. Nedbryting av organisk avfall og kan gi problemer med lukt, og avfall som har vært i kontakt med syke dyr og mennesker kan gi smitte.

Avfallsdeponi som inneholder organisk avfall avgir metangass til atmosfæren. Metan er en sterk klimagass som dannes ved nedbrytning av organisk materiale der lufttilgangen er liten. (Se også faktaark om deponigass fra nedlagte avfallsdeponi)

Siden 2002 har det vært forbud mot å deponere våtorganisk avfall, og fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere alt organisk materiale i Norge. Dannelse av metan i søppelfyllinger vil derfor ventelig gå ned i tiden som kommer.

Bilde som avbrenning av metangass på Hegstadmoen avfallsdeponi
Metanfakling på Hegstadmoen. (Foto: Trygve Oslandsbotten)


På Hegstadmoen avfallsdeponi er det etablert et oppsamlingssystem for deponigass hvor gassen ledes inn i en varmesentral der den blir brent, og hvor energien ledes ut i fjernvarmenettet. Avfallsplasser produserer ca. 200 000 tonn metan pr år, eller en fjerdedel av utslippene i Norge. Å redusere dette vil derfor være et godt klimatiltak. Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere organisk materiale i Norge. Dannelse av metan i søppelfyllinger vil derfor ventelig gå ned i tiden som kommer.

Sigevann fra kommunens avfallsdeponi på Hegstadmoen utgjør opp mot 300 000 m3 pr år. Dette vannet går ut i det kommunale kloakksystemet og fram til Høvringen renseanlegg. For mye tungmetaller i kloakken kan gi problemer med slamkvaliteten fra renseanlegget, men foreløpig har ikke konsentrasjonene i sigevannet ført til denne typen problemer.

Bilde som viser sigevann fra Hegstadmoen avfallsdeponi
Sigevann fra avfallsdeponier kan gi alvorlig forurensning.
I Trondheim er det kontinuerlig overvåking av sigevann fra Hegstadmoen avfallsdeponi. (Foto: Sissel Storrø 2007). 

Røyk og avgasser fra forbrenning av avfall inneholder store mengder giftige stoffer og tungmetaller som vil skade miljø og helse om det ikke blir renset tilfredsstillende. Heimdal varmesentral har et avansert renseanlegg. Tall for utslippene fra Heimdal varmesentral finnes i en oversikt fra TEV. Denne angir målinger av miljømessige forhold. Du kan også finne en oversikt over utslipp fra varmesentralen ved å søke opp Heimdal varmesentral på www.sft.no/bmi.


 

 

  Drivkrefter:


Avfallsmengdene følger økonomisk utvikling.
 

Mengden og type avfall som skapes i samfunnet henger sammen med den økonomiske utviklingen og kjøpekraften. Forbruket har steget, og omløpstiden for en rekke varer har gått ned på grunn av dårligere kvalitet eller fordi billige varer senker terskelen for å kaste. Engangsprodukter har i tillegg økt i mengde. I Trondheim økte befolkningen med ca. 3500 personer i 2007. (Les mer på temaet Husholdninger).

Bilde av maskin som komprimerer avfall på Hegstadmoen deponi.
Avfall er ofte ressurser på avveie. Bilde fra Hegstadmoen.

Vekst i næringslivet og bruk av mer emballasje skaper også mer avfall, og setter stadig større krav til avfallshåndteringen.

God avfallsbehandling forutsetter god infrastruktur for oppsamling og innsamling av avfall og at det er godt tilrettelagt for kildesortering. Det er også svært viktig at det finnes gode gjenvinningsløsninger og at det er et marked for de varene som produseres. 


 

 

  Målsettinger:


Avfallsmengdene skal være så små som mulig.
 

Den nasjonal målsettingen er at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig mindre enn veksten i økonomien. Avfallsmengdene skal være så små som mulig, og mengden skadelige stoffer skal reduseres. 75 % av avfallet skal gjenvinnes innen 2010.

Trondheim kommune har vedtatt ”Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon”. Den gjelder for 2007 – 2016. Målet er å bremse veksten i avfallsmengde og utnytte ressursene i avfallet best mulig. Det skal være minst mulig utslipp av miljøskadelige stoffer, en god ordning for innsamling og mottak av avfall og fornøyde kunder.

Trondheim har som mål å gjenvinne 90 % av husholdningsavfallet og 80 % av byggeavfallet i løpet av planperioden fram til 2016.  


 

 

  Utfordringer/tiltak:


Kommunen utvikler nye avfallsløsninger.
 


Økte mengder husholdningsavfall har skapt problemer for avfallshåndteringen, og behov for nye planer og tiltak.

Bilde som viser utfordringene med å plassere avfallsdunker i byen
Det er ikke alltid like lett å finne gode plasseringer av avfallsdunkene i trange byrom.
Foto: Trondheim kommune.

Kommunen har i hovedsak benyttet holdningsskapende arbeid og informasjon som virkemidler for å forhindre at avfall oppstår. I tillegg er gebyrsatsene slik at det er  gunstig å produsere så lite husholdningsavfall som mulig. Abonnenter som komposterer våtorganisk avfall oppnår redusert gebyr.

Gjennom  kildesortering, et godt innsamlingssystem og informasjon om dette søker kommunen å optimalisere håndteringen av husholdningsavfall for å redusere ulempene og bedre ressursutnyttelsen.

Fra år 2000 har hovedstrategien i kommuneplanens arealdel vært utbygging via fortetting. Byen bygges innover, og nye utbyggingsområder får en tettere struktur enn tidligere. Vi konstaterer at flere områder mangler areal for oppstilling av 3 avfallsbeholdere (restavfall, papp og papir, plastemballasje). Kommunen arbeider med å innføre nye oppsamlings- og innsamlingssystemer som er fleksible, arealeffektive, sikre, estetiske og enkle å betjene. Avfallsug og nedgravde konteinere er innført flere steder i byen.

Skisse av avfallssinnsamling med avfallssug
Skisse av system for avfallssug - en ny metode for innhenting av avfall.

Bilde av hentebil for avfallssug samt sugepunkt på Kattem i Trondheim
Hentebil for avfallssug og sugepunkter på Kattem i Trondheim.
Foto:Trondheim kommune

Bedrifter som oppfyller visse miljøkrav, kan oppnå Miljøfyrtårnsertifisering. Godkjenningen krever god avfallsbehandling, og tiltak for å minske avfallsmengdene.

Alle enheter i Trondheim kommune skal gjennomføre et avfallsreduserende tiltak i løpet av 2009. Trondheim kommune har rasjonalisert driften for å minske eget næringsavfall, og setter miljøkrav ved utbygging og ved leveranser til kommunen.

”Grønn barneby” er et internasjonalt tiltak for å lære barn å ta ansvar for miljøet og lære god adferd i forhold til avfall. I Trondheim er 121 skoler og barnehager med til sammen 16000 barn med på ordningen, som fremmer avfallsreduksjon og god kildesortering.

Den 1.januar 2008 kom et nytt kapittel i avfallsforskriften. Nå kreves avfallsplan med sortering og beregning av avfallsmengder for de fleste bygge- og riveprosjekter. Hensikten er å ta hånd om alt farlig avfall og å bedre ressursutnyttelsen. På sikt kan dette også øke bevisstheten om avfall på byggeplassen og hos leverandører slik at avfallsmengdene reduseres.