Innhold:
 Rikt plante- og dyreliv i Trondheim 
 Vi er avhengige av naturen 
 Flere innbyggere trenger mer plass 
 Endring i arealbruk utgjør den største trusselen 
 Vern og bærekraftig arealbruk ivaretar biomangfoldet 
 Biologisk mangfold som premiss i planlegging
 

Press på arealer truer det biologiske mangfoldet	Det biologiske mangfoldet har blitt systematisk kartlagt

Biologisk mangfold omfatter alt mangfoldet av liv på jorden. Det er en fellesbetegnelse for variasjonen mellom individer innenfor hver art (genetisk variasjon), mellom arter og mellom økosystemer (naturtyper).

Norge har sluttet seg til konvensjonen om biologisk mangfold som er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Blant annet har Norge forpliktet seg til det overordnede målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Ett av verktøyene for å nå dette målet er den nye naturmangfoldloven. Loven gir mange virkemidler for å ta vare på viktig natur også utenfor verneområdene. Rødlista (oversikt over truede arter), svartelista (oversikt over fremmede arter) og ny naturtypeinndeling for norsk natur (NiN) hjelper oss også i arbeidet med å ta vare på biologisk mangfold.

Det er summen av biologisk mangfold lokalt som utgjør det biologiske mangfoldet nasjonalt og globalt. Kommunen har derfor en sentral rolle i å ta vare på mangfoldet av arter og økosystemer. Gjennom sitt hovedansvar for arealdisponeringen, gjennom naturforvaltning og styring av næringsaktivitet, kan kommunen regulere bruk og vern av biologisk mangfold.

Bystyret i Trondheim har vedtatt at kommunen skal ha en forsvarlig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet, der hensynet til biologisk mangfold, allmennhetens interesser og brukerinteresser skal ivaretas. Handlingsprogram for naturmiljøet beskriver utfordringer, målsettinger og viktige tiltak for å ta vare på biologisk mangfold i Trondheim.

Piggsvinet er en fremmed art og ikke så vanlig å se lenger i Trondheim.
Ekornet er et vanlig syn i bybildet.  Foto: Einar Kongshaug

 

I Trondheim finnes det mange ulike naturtyper, fra fjord til fjell, som gir gode forutsetninger for et rikt biologisk mangfold. Det finnes et stort spekter av både sjeldne, viktige og ”vanlige” dyre- og plantearter i kommunen. Nærheten av verdifull natur er svært viktig for bybefolkningens naturopplevelse og helse.

Presset på utmarksarealene, jordbruksarealene og de grønne arealene nær bebyggelsen er stort, og fysiske inngrep og endring i arealbruk utgjør derfor den største trusselen mot biologisk mangfold.

Trondheim har derfor tatt mange grep for å ta vare på viktig natur innenfor kommunen.

Tranebær er vanlig på fuktig torvmyr. Rødsildre finnes på kalkrike flussberg på Ladehammeren og på Byneset. Foto: Einar Kongshaug.

Det biologiske mangfoldet har de siste årene systematisk blitt kartlagt gjennom arts- og naturtyperegistreringer. Vi har lagt vekt på å avdekke forekomst av sårbare og truede arter og deres leveområder innnenfor kommunens grenser. Til dette har vi blant annet fått bistand fra forskningsmiljøene i Trondheim.

For å kunne ivareta det biologiske mangfoldet på best mulig måte, må vi vite hvilket mangfold vi har og hvordan bysamfunnet påvirker dette. Et godt kunnskapsgrunnlag er derfor en forutsetning for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av kommunens naturmiljø.  

Kunnskapsstatus i dag viser at vi har flere dyre- og plantearter som står på den norske rødlista (kartfestet informasjon finnes hos Artsdatabanken). For flere av disse er arealomdisponering den største trusselen, men trusselbildet er ofte sammensatt.

Det er mangfoldet av livet i naturen som sammen med tilgang til ren jord, rent vann og ren luft utgjør grunnlaget for menneskets eksistens. Det er et komplisert samspill mellom fysiske, kjemiske og biologiske komponenter i naturen. Reduksjon eller endring i det biologiske mangfoldet kan få negative effekter på livsmiljøet vårt.

Det er flere kornkråkekolonier i Trondheim. Dette er den nordligste forekomsten i Norge.   
Foto: Einar Kongshaug.

En rekke menneskeskapte faktorer fører til endringer i biologisk mangfold. De er ofte raskere, mer omfattende og annerledes enn naturlige endringer. Trondheim er en by i rask vekst med stort press på arealer, noe som utgjør en betydelig trussel for bevaring av det biologiske mangfoldet. Kunnskapsbasert forvaltning vil hjelpe oss til også å kunne sikre verdifull natur i framtida.

 

Det er en generell tendens i Norge at befolkningen i store byer øker. Trondheim er ingen unntak; de siste årene har befolkningen økt med over 3000 pr. år. Dette fører med seg økende behov for boareal, matvareproduksjon, industri, fritidsaktiviteter, opplevelser og infrastruktur som veier, jernbane og havneområder.

Boligfeltet Akka bakka som rommer et sameie og et borettslag på Utleir Østre.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Vi blir ikke bare flere i byen, men vi stiller også større krav til vårt livsmiljø. Alt dette kan påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning.

 

Det er mange ulike faktorer som påvirker det biologiske mangfoldet i Trondheim. Først og fremst er trusselbildet knyttet til arealutnyttelse i forbindelse med utbyggingsområder, veier og anlegg, industri- og næringsvirksomhet og områder med intensiv jordbruk- og skogbruksdrift.

Les mer om naturområder og arealbruk i Trondheim.

Omdisponering av arealer påvirker arters leveområder og virker negativt på det biologiske mangfoldet. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Andre trusler kan være ulike former for forurensning gjennom forsøpling, massedeponering, avrenning fra kloakk og landbruk, industri, trafikk og annen menneskelig aktivitet.  

I landbruksarealer er gjengroing og opphør av drift av gammel kulturmark en trussel mot det biologiske mangfoldet. Hogst av gammelskog med påfølgende ensartete plantefelt, og sprøyting av ungskogfeltene kan også virke negativt.

Økt ferdsel, økt friluftsliv og ulike typer forstyrrelser og slitasje på vegetasjonen er også en trussel. Videre har innføring av nye arter og spredning av disse negativ virkning på det biologiske mangfoldet.


Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks ble innført som prydplanter. Dette er uønskede fremmede arter som er en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet bl.a fordi de vokser i store bestander og skaper skygge med sine store blader. Begge er ført opp på Norsk svarteliste. Foto: Eli Fremstad

Målsettingen om å ta vare på det biologiske mangfoldet kan best ivaretas gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig arealbruk. Dette forutsetter at Trondheim kommune med ansvar for arealinngrep må innarbeide hensynet til biologisk mangfold ved utforming av regelverk, planer og tiltak. Kommunen kan gjennom sin myndighet etter Plan- og bygningsloven og ulike særlover regulere bruk og vern av biologisk mangfold: naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, landbruks- og kulturminnelovgivningen.

Elgen er vanlig i Trondheim. Den kan skape glede, men også utfordringer i nærmiljøer og i trafikken. Foto: Venstre bilde: Einar Kongshaug, Høyre bilde Steinar Grønnesby.

4% av landarealet i Trondheim er vernet etter naturvernloven. De resterende 96%, strandsonen og den delen av Trondheimsfjorden som ligger innen kommunen, utgjør i dag den største forvaltningsmessige utfordringen med hensyn til biologisk mangfold.

Kommunale målsettinger for Biologisk mangfold finner man i kommuneplanen samt i Handlingsprogram for naturmiljøet (biologisk mangfold).

Blant de mest relevante målene for kommunen er:

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling
1.6 Langsiktige mål, c

Kommuneplanens del III - Kap 3. Byens utvikling - med bærekraft som rettesnor:
Mål 8: Trondheim – miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann
Mål 9: Bygge byen innover og samtidig sikre grønnstrukturen og det historiske bybildet

Med basis i Kommuneplanens strategidel 2001-2012, Kommuneplanens arealdel 2001-2012 og Markaplan for Trondheim ble det utarbeidet et handlingsprogram for biologisk mangfold i hele kommunen. I den gjeldende kommuneplanens arealdel 2007-2018 er det lagt vekt på Framtidig grønnstruktur. Dette omfatter arealer som har stor betydning for ivaretakelse av landskap, biologisk mangfold, rekreasjon, lek og turdrag. Dette er de ubebygde arealene som det er viktigst å beholde slik de er. En langsiktig forvaltning av det biologiske mangfoldet og bærekraftig bruk av naturmiljøet forutsetter at kunnskapsøkning og målrettede tiltak vil være to parallelle strategier.

Kunnskap om biologisk mangfold er viktig å få spredd til politikere, skoler, innbyggere og andre interesserte. Dette skjer bl.a. Miljøenhetens faktaarkserie, ved å legge ut informasjon i form av viltkart og naturtypekart på internett og ved bruk av media. Med dette håper kommunen å bidra til å skape positive holdninger til natur og biologisk mangfold.

Bestøvning av gåseblom. Blomsten er vanlig langs veikanten. Foto: Einar Kongshaug.