Innhold:
 Nesten 3 tonn CO2 og 20.000 kWh per person i året 
Stigende temperatur 
 Endring i utslippet av klimagasser 
Reduserte klimagassutslipp 
 Årlig fokus på miljøforbedring 

Elektrisitet er en dominerende energibærer	Kommunen har et mål om en årlig 3 % reduksjon i strømforbruket i egne bygninger

Utslipp av klimagasser er et globalt miljøproblem som ikke er avhengig av hvor utslippet skjer. Derfor kan det være vanskelig å se effekten og betydningen av de tiltakene en gjør lokalt. Lokale tiltak er allikevel viktige, spesielt siden det er hver enkelt persons livsstil som resulterer i produksjon av forbruksvarer. Fremfor alt når det gjelder transport og stasjonær energibruk som er de to største bidragsyterne til utslipp av klimagasser.

Trondheim kommune var tidlig ute med å iverksette tiltak for å redusere energiforbruket og utslippene av klimagasser. Vår første klimahandlingsplan ble utarbeidet i 2001. Likevel ser vi at utslippene i beste fall stagnerer og ikke reduseres. FNs klimapanel konkluderer med at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-85 % innen 2050 – for å unngå en global oppvarming som overstiger 2 grader innen utgangen av dette århundret. Reduksjonene må være enda større i de rike landene. Det betyr at Trondheim kommune må planlegge for å bli en tilnærmet utslippsfri kommune noen få tiår fram i tid.

 

Samlet klimagassutslipp for Trondheim var 477.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2006, det tilsvarer 2,95 tonn CO2 pr innbygger. Til sammenligning var totalt utslipp 2,38 tonn CO2 pr innbygger i Oslo og 3,01 i Bergen.

Figur over: Tidsserie for klimagassutslipp i Trondheim kommune. Historiske tall for 1991-2006 (Kilde: SSB/SFT 2008), framskriving for 2012 og 2020. Figur under: Utslipp pr innbygger (Kilde: AF Energi- og Miljøteknikk / Trondheim kommune 2009).

Det er to dominerende kilder til klimagassutslipp i Trondheim. Mobile kilder (trafikk) stod for 48 % av klimagassutslippet i 2006, mens stasjonær energibruk (industri, oppvarming av bygninger og fjernvarmeproduksjon) var opphav til 39% av utslippene. I tillegg stod prosess/deponi (inkluderer industriprosess, annen prosess og deponigass) for 9 % av utslippet og landbruk for de siste 4 %. 

I forbindelse med at formannskapet i 2007 vedtok ulike tiltak for å redusere
utslippene fra kommunal egenkjøring, ble det kjøpt inn elbiler til kommunen. Foto: Trondheim kommune

34 % av CO2-utslipp i Trondheim er knyttet til energibruk i boliger og næringsbygg inkludert fast utstyr som virksomhetene benytter. 22% er utslipp fra industrien og 12 % fra oppvarming av bygningene.

Lavenergiboligene Kulsås Amfi fikk kommunens energisparepris i 2007.
Foto: Torstein Dalemark.

Selv om kun en tredjedel av CO2-utslippet i Trondheim kommer fra stasjonære kilder utgjør stasjonære kilder 80% av den totale energibruken. Hovedårsaken er at elektrisitet er den alt overveiende energibæreren for oppvarming, kjøling og forbruk knyttet til produksjon og utstyr i bygningene. Husholdninger og tjenesteytende næringer står for 90% av energiforbruket, med henholdsvis 40 og 50 %, mens industriproduksjon utgjør den siste tidelen.

Nidar AS fikk Trondheim kommunes energisparepris i 2008. Foto: Nidar AS. 

Den totale bruken av stasjonær energi fordelt på innbyggertallet utgjør om lag 20.000 kWh per person i året. Fjernvarme utgjør relativt sett en stor andel i Trondheim sammenlignet med andre norske byer og dekker om lag 30% av det samlede oppvarmings¬behovet. I forhold til samlet energibruk utgjør fjernvarmeleveranser mer enn 10% av energi levert til forbruker. Elektrisk kraft er likevel hovedkilden for energi hos forbruker med om lag 65%. De siste ti årene har det skjedd en vesentlig reduksjon i bruken av tungolje ved overgang til fjernvarme og gass.

Øvre Leirfoss kraftverk. Foto: Trondheim kommune

Trondheim har et godt utbygd fjernvarmesystem med 6000 boliger og 600 bedrifter og offentlige bygg tilknyttet nettet. Konsesjonsområdet utvides suksessivt for å dekke en større andel av byområdet. Dette bidrar til at elektrisitetsproduksjonen i regionen i større grad kan forbeholdes høykvalitets bruk. Utfordringer for fjernvarmeproduksjonen er å utvikle driften slik at en større andel av energikildene i produksjonen er fornybare, mens en i forhold til forbruk må bidra til en konvertering i eksisterende bygningsmasse slik at flere kan knytte seg til nettet. Nye utbygginger i konsesjonsområdet blir i dag alltid tilknyttet nettet.

Til nå har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Hvis den globale temperaturøkningen overstiger 2-gradersmålet er det fare for at klimasystemet kommer ut av kontroll med akselererende klimaendringer. En rekke ulike tilbakekoblingsmekanismer forventes tre i kraft ved overskridelse av såkalte terskelverdier. Noen sentrale mekanismer er disse:

• Hvis havisen på Nordpolen smelter, vil dette i seg selv føre til en raskere oppvarming fordi isen i dag reflekterer solinnstråling ut i verdensrommet igjen
• Det er store mengder av klimagassen metan som er lagret i permafrosten i Sibir, både på land og under havbunnen. Hvis permafrosten tines på grunn av global oppvarming, vil det frigjøres store mengder metan som vil forsterke klimaendringene.

Framskriving av energiforbruk og klimagassutslipp til 2020
En framskriving baserer seg på at det ikke iverksettes ytterligere klimatiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå enn de som til nå er besluttet gjennomført. Dette er et viktig verktøy for å finne realistiske mål for reduksjon av klimagasser og energiforbruk samt for å vurdere handlingsbehov i kommunen. Framskrivingen av utslipp er en beskrivelse av hvordan ”det ikke bør bli”.

Figur: Framskriving av energiforbruk i Trondheim til 2020
(historiske data t.o.m. 2006) (kilde: AF Gruppen 2009)

Klimaendringer i Trondheim fram til år 2100:

• Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 grader C
• Havnivået stiger med ca 42 cm til år 2100 (7 cm i 2050)
• Årsnedbøren for perioden 2071-2100 vil være ca 20 % høyere enn for perioden 1961-1990 (økningen kommer i hovedsak som regn)
• Færre dager med snødekke
• Flere dager med ekstremnedbør
• Økt fare for erosjon, flom og skred
• Effekter på biologisk mangfold

(kilde: www.met.no; www.senorge.no; Bjerknessenteret 2008)

Trondheim kommune hadde et utslipp av klimagasser på ca 476.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2006, en nedgang på 4 % siden 1991. De viktigste årsakene til endring i utslippet av klimagasser fra 1991 til 2006 var disse:

Drivkrefter for økte utslipp i perioden 1991-2006:

• Folketallet i Trondheim økte med 16% fra 1991 til 2006
• Økt økonomisk aktivitet
• Økning i utslippet fra veitransport med ca 14.000 tonn CO2-ekvivalenter fra 1991 til 2006
• Økt produksjon av fjernvarme
• Økte utslipp fra industri

Drivkrefter for reduserte utslipp i perioden 1991-2006:

• Nedleggelsen av Lilleby smelteverk ved årsskiftet 2002/03. Uten denne nedleggelsen ville utslippene i Trondheim vært ca 76.000 tonn CO2 -ekvivalenter høyere
• Redusert bruk av fyringsolje hos husholdninger som tilsvarer 17.000 tonn CO2
• Redusert bruk av fyringsolje i offentlige og private næringsbygg (kvantifiserbart?)
• Reduserte utslipp fra avfallsdeponi  

Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 20 % lavere enn i 1991. Det arbeides nå med en ny energi- og klimahandlingsplan som skal til politisk behandling høsten 2009. Som Norges teknologihovedstad er det naturlig at Trondheim Kommune sin energi- og klimahandlingsplan bidrar til teknologiomstilling. En slik tilnærming vil også øke mulighetene for å utvikle nye framtidsrettede næringer basert på grønn teknologi.

Ustmyra borettslag i Trondheim har satset på energisparetiltak. I tillegg til etterisolering og utskifting av vinduer er det bl.a montert målere for individuell måling av energi- og vannforbruk per leilighet. Foto: TOBB

Blant de mest relevante målene for kommunen er:

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling
1.6 Langsiktige mål, c

Kommuneplanens del III - Kap 3. Byens utvikling - med bærekraft som rettesnor:
Mål 8: Trondheim – miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann

Energibruk i kommunal bygningsmasse:

Trondheim kommune er NS ISO 14001- sertifisert. Det betyr årlig fokus på miljøforbedring. Kommunen har et mål om en årlig 3 % reduksjon i strømforbruket i egne bygninger. En stor del av energien som brukes i Trondheim kommunes bygninger går til varme, lys og ventilasjon. Effektiv styring av disse tekniske installasjonene medfører riktig energibruk og godt inneklima. Driftsoperatørene i skoler, barnehager og sykehjem er også viktige aktører i energistyringen.

 

Mye energi kan spares ved gode systemer for styring og energigjenvinning, 
samt tilstrekkelig kompetanse hos de som drifter systemene.

Gjennom prosjektet Enøk for driftsoperatører får driftsoperatørene tilgang til et internettbasert energioppfølgingssystem. De gjør ukentlig evaluering av bygningens energibruk og gjør sammen med Energi og byggautomasjon i Trondheim eiendom tiltak for å avdekke og stoppe unødig energibruk. Prosjektet var i pilotfase ut 2007, og er nå et tilbud til alle.

Venstre bilde: Ordfører Rita Ottervik sammen med elever fra en av byens skoler som har fått "Grønt flagg" gjennom prosjektet "Grønn barneby" som er et miljø- og klimaprosjekt med holdningsskapende aktiviteter for kommunens skoler og barnehager. Høyre bilde: At næringslivet har et økende klima- og miljøengasjement vises gjennom den stigende interessen for å Miljøfyrtårn-sertifisering. Bildet er tatt etter en utdeling av Miljøfyrtårn-sertifikater på Rådhuset.  

Gjennom prosjektet "Strømsparegrisen" inviterer Trondheim eiendom skoler og barnehager med for å få riktig energibruk i bygningene de bruker. Strømsparegrisen er både et pedagogisk verktøy og et av flere tiltak som kvalifiserer til Grønt flagg-sertifisering.

Steindal skole fikk Strømspareprisen i mai 2007. Prisen går til skoler som har vært aktive i prosjektet strømsparegrisen. Engasjementet på Steindal viser at alle kan bidra til å redusere klimautslipp samtidig som en sparer økonomisk i kommunen. Bildet viser engasjerte elever ved energimåleplakaten.
Foto: Trondheim kommune.