Innhold:
 Store friluftsmuligheter og mange utfordringer 
 Krav til areal og forvaltning 
 Byens vekst en trussel mot friluftslivet 
 Alle skal kunne ha muligheter for friluftsliv i sin egen bydel 
 Markaområdene skal sikres mot inngrep 
 

Friluftsareal per innbygger i Trondheim ligger på minimumsgrensa	Trondheim kommune har som mål at alle skal kunne ha muligheter for friluftsliv i sin egen bydel

Interessen for friluftsliv tok fart i siste halvdel av 1800-tallet. Det begynte med ski etter inspirasjon fra Telemark, og utviklet seg videre til mange former for friluftsliv, sommer som vinter. Friluftslivet har fått en særstilling som fritidsaktivitet i befolkningen. Nærhet til naturen er en av hovedgrunnene til det.

I stortingsmelding 39/2001 om friluftslivet, står det:

”Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.”

Meldinga legger hovedvekten på et friluftsliv av ikke konkurransepreget og ikke motorisert art som foregår i allment tilgjengelige og naturpregede områder.Dette sammenfatter det som har kjennetegnet friluftslivet i Norge.

Bruken av friluftsområdene i Trondheim har hatt en jevn økning i mange år. Turgåere utgjør det største antallet. Men andre former for friluftsliv har også utviklet seg. Eksempler på det er sykling og ridning. Bruk av rullebrett og snøbrett er også økende, og krever større grad av tilrettelegging av anlegg. Det er en generell nedgang i fisking og plukking av bær og sopp.

Friluftsundersøkelser for hele landet viser at i 2004 drev 95 % av befolkningen en form for friluftsliv minst en gang i året. 31 % utøver friluftsliv mer enn 100 dager i året. 34 % har friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet. Det er rimelig å gå ut fra at disse tallene også gjelder for Trondheim. Dette forteller hvor viktig det er å ta vare på friluftsområdene og de verdiene som friluftslivet utgjør.

 
Barnehage på tur i Bymarka. Foto: Trondheim kommune

I Trondheim er det i dag rundt 1 daa friluftsareal per innbygger. Det er innarbeidet som hovedregel i Norge at det skal være minst 1-1,5 daa friareal per innbygger. Det betyr at Trondheims friluftsområder utgjør et minimum, og vil i framtida ligge under minimumsgrensa etter hvert som befolkningen øker.

I Bymarka er det mulighet for flotte naturopplevelser hele året. Foto: Njål Pettersen

Bymarka er det største sammenhengende friluftsområdet med 65 km². De mest tilgjengelige områdene bærer preg av slitasje. Det er derfor ønskelig at andre områder som Estenstadmarka, Strindamarka og Tillermarka i større grad kan være et alternativ. I Trondheim er det 7 naturreservater, hvorav Bymarka naturreservat er det største på over 11 km². Reservatene er blant annet opprettet for å ta vare på det biologiske mangfoldet. I reservatene gjelder spesielle regler for ferdsel og bruk. For eksempel er bålbrenning kun tillatt når man har med ved og i henhold til gjeldende lovverk. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skader og ødeleggelser. Så det er ikke tillatt å brekke av kvist til bål eller bar til å sitte på. 

Noen steder i marka er det åpent kulturlandskap. Her finnes viktige habitater for mange planter som har vanskelig for å klare seg i det moderne landbrukssamfunnet. Mangel på skjøtsel fører til at mange av disse gamle kulturmarker gror igjen. Dette virker negativt inn på det biologiske mangfoldet.

Langs Nidelva er det opprettet et sammenhengende friluftsområde på de arealene som ikke er bebygd (Nidelvkorridoren). Dette skal sikre allmennhetens tilgang til elva. I området er det opparbeidet en sti, Nidelvstien, som skal gjøre tilgjengeligheten enklere. I de seinere år er det blitt populært å bruke deler av elva til rafting med elvekajakk.

Trondheim kommune legger vekt på at det skal være leke- og friområder der folk bor. Noen av disse er knyttet til marka gjennom friluftskorridorer. Noen lokale friområder har blitt gjenbygd. Dette har skapt behov for tilrettelagte erstatningsområder. I enkelte bydeler er det fra tidligere avsatt for lite friarealer, noe som er vanskelig å rette på i ettertid uten store kostnader.

I tilknytning til friluftsområder finnes det en god del parkeringsplasser. 11 av disse er avgiftsbelagt om vinteren. Til sammen er det plass for 5000 biler. Folks bilbruk og ønske om å kjøre nærmest mulig gir økt press på de indre områdene i marka. For å unngå varige skader i naturen, må bilbruken inn i marka reduseres.

Det er tillatt å fiske i 55 vann i kommunen, samt i Vikelva. I tillegg kommer fiske i Gaula og Nidelva, som er blant Norges beste lakseelver. Fisket forvaltes av TOFA (Trondheim og omegn fiskeadministrasjon). Jonsvatnet, byens drikkevann, er det overlegent største vannet på over 14 km². Her er det lov både å fiske og bruke båt uten motor. Bading er forbudt i hele vannet, og det er ellers lagt begrensninger på friluftsliv i området rundt.

Yrende badeliv på Theisendammen. Foto: Einar Kongshaug

Ved kommunale badeplasser sørger Trondheim kommune for vedlikehold, toaletter og avfallsordning. Strandsonen er ellers et viktig friluftsområde. Ladestien er et meget populært tilbud og brukes aktivt av mange. Fjorden brukes i en viss utstrekning til båtliv, men tilgjengeligheten til båt og båtplass er en begrensende faktor.

Trondheim Bydrift undersøker jevnlig i hvilken grad turfolk er tilfreds med tilbudet i marka. I 2009 var 80-90 % av de spurte fornøyd med løypekjøring. 70-80 % var fornøyd med merking av løyper, og rundt 80 % var fornøyd med serveringstilbudet.

Vinterfriluftsliv ved Grønlia i Bymarka. Foto: Einar Kongshaug
 

Friluftsliv er den viktigste fritidsaktiviteten i befolkningen og gir mange helsemessige gevinster. Krav til friluftsområder i nærmiljøet begrenser arealutnyttelsen til andre formål. Markagrensa er en fastsatt grense for bygging av anlegg, hus og veier. Friluftslivets plass i det norske samfunnet understreker nødvendigheten av en god forvaltning av markaområdene på en måte som ivaretar naturens egenart og biologiske mangfold.

I Trondheim er det mange muligheter innen idrett og friluftsliv.

Den økte bruken av marka gir økt slitasje, og kan forringe naturopplevelsene. Stor trafikk av ridende og syklende på lett anlagte stier fører til skader på stier og terreng.

Naturreservatene setter spesielle krav til hensynsfull adferd. For stor aktivitet her kan forringe verneverdiene. I Trondheimsmarka er hogsten i kommunens skoger tilpasset natur- og friluftsinteressene, noe som betyr en nedprioritering av økonomiske hensyn. Noe hogst er likevel en fordel for en del dyre- og plantearter, og gir framvekst av elgbeite og skogsbær.

”Du er velkommen i marka når ingen kan se at du har vært der”.

Trondheim er en by i sterk vekst. Dette krever mer areal til utbygging. Bygging i bymessig område krever gjennomtenkte løsninger for ikke å komme i konflikt med behovet for friområder i nærmiljøet. Private næringsinteresser kan øve press for å få gjennomslag for egne særinteresser med hensyn til arealbruk. Det har til tider vært øvd påtrykk for å få bygge innenfor markagrensa, men det er politisk enighet om å ta vare på det som er igjen av markaområdene.

For en by i vekst er det særlig viktig å sikre framtidige generasjoner tilstrekkelige arealer for friluftsliv. Markagrensa ble gjennomgått i 2003, da ble "den røde streken" rundt markaområdene befestet på nytt.

Mer fritid gir muligheter for mer friluftsliv. Dette er helseforebyggende. Barn som ferdes mye i naturen tilegner seg bedre motorikk og utvikler kroppen mer enn dem som ikke gjør det. Forskning viser at disse barna oppnår bedre resultater på skolen enn andre. Flere friluftsbarnehager er etablert i markas randsone.

Skoglekeplassene kan gi nye erfaringer og positive naturopplevelser.
Foto: Einar Kongshaug

God økonomi gir større muligheter til å drive mer moderne former for friluftsliv enn tidligere, slik som terrengsykling, ridning, fjellklatring, vannsurfing o.a.

Trondheim kommune ønsker å gi muligheter for:

- ”Lek og rekreasjon i en grønn by med rik og variert natur og med attraktive, lett tilgjengelige og tilrettelagte uteområder.”

- ”Friluftsliv til glede og livslyst med miljøvennlig aktivitet i markaområdene, med en tilrettelegging som utvikler opplevelsesverdier og ivaretar biologisk mangfold og kulturmiljø, med virksomheter i marka som bygger opp under friluftsliv og miljøverdier”

- ”Trondheim kommune har som mål at alle skal kunne ha muligheter for friluftsliv i sin egen bydel. Barn skal ha et trygt lekemiljø i varierte og sammenhengende grøntområder i sitt nærmiljø, og som står i sammenheng med omkringliggende naturområder.”

(Plan for idrett, friluftsliv og friområder 2009-2016.)

For de kommende 20 år vil disse målene være de 10 viktigste for markaforvaltningen i Trondheim:

• Sikre markaområdene mot inngrep, utbygging eller gradvis forringelse.
• Forvalte markaområdene slik at det biologiske mangfoldet sikres.
• Registrere og forvalte kulturminnene og kulturlandskapet
• Tilpasse skogsdrifta til å ivareta friluftslivets opplevelsesverdier.
• Opprette en ”evighetsskog” i Trondheim bymark.
• Spre turutfarten til andre markaområder enn Bymarka.
• Åpne for sportsfiske i alle vatn og vassdrag i kommunen.
• Redusere bilkjøringen i marka
• Motivere barn og unge til friluftsliv
• Begrense konflikten mellom idrett og friluftsliv i marka.

(Markaplan for Trondheim, 2002)

Veiene i marka skal i størst mulig grad være for gående, syklister, ridende og hest med vogn. Der det er nødvendig og mulig skal nye områder legges til rette for friluftsliv. Dette gjelder både i boligområder og skogsområder som kan avlaste Bymarka.

Målsettinger i markaplanen som berører skogsområdene:

Markaplanen del 1 - Visjoner, mål, retningslinjer:
8.2.1 Sikre retten til å utøve friluftsliv
8.2.2 Stimulere til friluftsliv
 

”Markaplan for Trondheim, 2002”, er en oppfølger av tidligere markaplaner. Sti- og løypeplan ble vedtatt i 2006. Her beskrives friluftsmuligheter, utfordringer, tiltak og kostnader. Handlingsprogram for naturmiljøet ble også vedtatt i 2006 og beskriver utfordringer, målsettinger og viktige tiltak for å ta vare på biologisk mangfold i Trondheim. Kommunen har også vedtatt ”Plan for idrett, friluftsliv og friområder 2009-2016”. 

Hvert år lages det en årsplan for marka som er en oppstilling over arbeidsoppgaver som skal utføres når det gjelder drift, vedlikehold og tilrettelegging i Trondheims markaområder, Nidelvstien og pilegrimsledene. Årsplanen inneholder også tilretteleggingen for skiaktiviteter i Granåsen skisenter samt skogsdriften i kommuneskogen. Årsplan for 2009 finner du her.

Ettersom friluftsområdene i Trondheim er på et minimum i areal, er det en viktig oppgave å sikre de gjenværende områdene både i marka og i nærmiljøet. Markagrensa skal stå fast.

Trondheim kommune har inngått leieavtale med en rekke grunneiere for anlegging av skiløyper og stier. Kommunen har også kjøpt opp enkelte områder for å sikre friluftslivet. Det er behov for ytterligere oppkjøp, eller båndlegging av areal. Det gis statlig tilskudd til offentlig kjøp av grunn til friluftsformål. Ellers har kommunen fått støtte til friluftstiltak gjennom spillemidler. Kommunen samarbeider med mange brukergrupper for å finne gode løsninger for forvaltningen av marka. Et tiltak er Markarådet, som ble opprettet i 2006. Det er et samarbeidsorgan som består av 7 representanter fra ulike friluftsorganisasjoner.  

I Trondheim er det mange og varierte muligheter innen idrett og friluftsliv.

I det største friluftsområdet, Bymarka, er det i dag så stor slitasje at det er behov for avlastning i andre friluftsområder som Estenstadmarka, Strindamarka, Tillermarka og mindre nærområder. Det skjer gjennom bedre tilrettelegging i form av stier og parkeringsplasser. Flere mindre parkeringsplasser er planlagt og skal legges spredt i ytterkanten av markaområdet for å fordele trafikken. For å lette bruken av turområdene, blir stinettet i markaområdene vedlikeholdt og skiltet. Skiløyper holdes ved like av kommunen og idrettslag.

Det er laget tre skileiker, og flere er planlagt. Dette sikrer et godt og variert skitilbud for de minste. Ellers er det laget to skogsleikeplasser. Det synes ikke å være behov for større serveringskapasitet i Bymarka. Ved økt bruk av andre områder, vil nye serveringssteder kunne opprettes der.

Det er satt i gang et samarbeid med nabokommuner om bruk av friluftsområder. Foreløpig er dette i startfasen. Det arbeides blant annet med å knytte sammen løypenett og stier der det er mulig.

Ved siden av Bymarka naturreservat har kommunen opprettet en ”evighetsskog”, fri for hogst. Området er underlagt kommunalt vern. Dette er om lag like stort som reservatet. Her skal man kunne oppleve naturskog i fred for menneskelige inngrep. Ellers i kommunens skog kan det drives hogst etter standardene i ”Levende skog-prosjektet”, som tar hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv.

Dreiers minne er en liten og bortgjemt hytte som vedlikeholdes på frivillig basis.
På Storheia er det frisk luft og imponerende utsikt.
Foto: Einar Kongshaug og Steinar Grønnesby

For å fremme friluftslivet, og legge til rette for uteskole, er det laget til 12 leirplasser i marka. I tillegg er det foreslått 61 nye leirplasser, både i marka og i boligmiljøer. Ellers har bystyret vedtatt at det skal opprettes tre leirskolesteder i friluft - ved Tømmerholt, Rønningen og Lavollen.

Etter hvert som vann i marka er frigitt som drikkevannskilder, er det ordnet med nye badeplasser. Det arbeides for bedre ordninger for toaletter og søppelhåndtering. Ellers er det åpnet for fritidsfiske i de fleste vann og vassdrag. Kultiveringstiltak bedrer fiskemulighetene.

Høstemning ved Kvistingen i Bymarka. Foto: Einar Kongshaug

Flere steder gjenåpnes bekker som er lagt i rør, noe som skaper nye lokale friluftsområder.  Markaområdene er kupert, og i mindre grad egnet for folk med dårlig bevegelighet. På flere av de grusede turstiene er det mulig å bruke rullestol. Haukvatnet friluftsanlegg har en asfaltert sti rundt vatnet. Det er laget til fiskeplasser som er tilpasset funksjonshemmede ved Tillerbrua og Nedre Leirfoss.

I samarbeid med hestemiljøet er det etablert helårs ride- og kjøreveger. Sykling og ridning bør foregå på stier og veger. Det oppstår lett konflikt mellom tradisjonelt og moderne friluftsliv med stor fart (eks. syklister, hundekjørere, ryttere). Kommunen vil i samråd med brukerorganisasjonene utarbeide ferdselsregler. Allemannsretten angir både rettigheter og plikter i naturen.

I tilknytning til friområder i boligområder, er det opparbeidet stier og løyper som knytter mange av områdene til marka. Dette er i samsvar med nasjonale retningslinjer.

100-meters sonen ved vann, vassdrag og sjø, er gitt et langt strengere vern gjennom den reviderte Plan- og bygningsloven av 1.07.09. Dette vil sikre denne sonen mot ytterligere nedbygging av privat karakter, til glede for friluftslivet.