Jordvern

Innhold:
Landbruksarealene er viktige for mat- og råstoffproduksjon
Nedbygging av jordbruksarealer svekker matvareberedskapen og landskapsverdiene
Konflikt mellom ulike interesser
Trusler for jordvernet
Byfortetting og transporteffektive løsninger
Prinsipper for jordvern


Arealkonflikter knyttet til omdisponering av matjord	Økt fokus på verdien av dyrkbar jord

Norsk landbruk skal utnytte naturgrunnlaget på en best mulig måte for å sikre en tilstrekkelig nasjonal matforsyning. 3 % av landets areal er dyrket mark, av dette er 1,3 % egnet for matkornproduksjon. De siste årene er det rapportert omdisponering årlig av ca. 20 000 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål.

Det er understreket at det ut fra landets knapphet på produktive arealer er viktig at arealpolitikken i framtiden legger økt vekt på sikring av dyrka mark og dyrkbare arealer.

Høyproduktive områder nær byer og tettsteder er under press, det er behov for nye områder for bolig og næring. En annen problemstilling er at avkastningen av dyrka jord er lav sammenlignet med verdien ved salg til bolig og næring.

Bilde som viser Trondheim sett fra Moholt i 1952 med mye jordbrukslandskap
Kommunens jordbruksland er sterkt redusert og endret. Arealendringene fremkommer tydelig når er ser bilder fra 50-tallet, som dette som er tatt nordvestover fra Moholt. Foto: Trondheim kommune

Den nasjonale jordvernspolitikken er i de senere år styrket gjennom stortingsmeldinger som St.meld. nr. 29 (1996-97), Regional planlegging og arealpolitikk, og St.meld. nr. 19 (1999-2000), Om norsk landbruk og matproduksjon.

Det skal praktiseres et strengt jordvern, dette er viktig for å kunne sikre landbruksproduksjonen på sikt. Det er viktig at arealpolitikken i fremtiden legger større vekt på sikring av dyrka og dyrkbare arealer.

Skjer nedbyggingen i samme takt videre fremover vil det kunne få alvorlige konsekvenser for matproduksjonen. Utbygging har i stor grad skjedd på den mest produktive jorda.

Tilstand:

Landbruksarealene er viktige for mat- og råstoffproduksjon

Foruten klima og vann er jordressursen den viktigste og mest grunnleggende produksjonsfaktoren i landbruket. Det har vært lagt vekt på jordvern i arealpolitikken i lengre tid. Til tross for dette tas fortsatt landbruksarealer i bruk til andre formål enn landbruk.

Bilder av kornåker og melkekyr på beite
Det er en nasjonal målsetting at norsk landbruk skal utnytte naturgrunnlaget på en best mulig måte for å sikre en tilstrekkelig nasjonal matforsyning. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Det er fortsatt et stort press på bynær dyrka mark selv om det nå satses på fortetting framfor å ta i bruk nye landbruksarealer. I kommuneplanens arealdel 2007-2018 er strategien å fortette byen innenfor eksisterende bebygde arealer. Strategien innebærer også at en andel av boligbyggingen skal skje i byomformingsområdene.

Det er en stor utfordring å hindre og redusere nedbyggingen av de mest produktive landbruksarealene. I tillegg til matproduksjon er landbruksarealene viktige bl.a. for å dekke befolkningens behov for rekreasjon og opplevelser.

I landbruksplanen for Trondheim er dyrkamarka som omkranser byen karakterisert som kornjord, delvis av en slik kvalitet at de kan nyttes til å dyrke matkorn.

Trondheim er i stor grad bygd på dyrka jord. Dette er jord som er tapt for matproduksjon for alltid.

I St.meld. nr. 26 (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand beskrives en aktiv jordvernpolitikk. Målet er å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk påpeker at det omdisponeres mer dyrkbar mark enn regjeringens målsetting, det er nødvendig med et langt sterkere jordvern.

Konsekvenser:

Nedbygging av jordbruksarealer svekker matvareberedskapen og landskapsverdiene

Nasjonale mål går ut på å utnytte naturgrunnlaget på en best mulig måte for å sikre en tilstrekkelig nasjonal matforsyning. St. meld. nr. 26 (2006 - 2007) fremhever at
dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og en viktig del av kulturlandskapet. Jordvernhensyn må være en viktig del av kommunens arealplanlegging. For å styrke jordvernet har Statens landbruksforvaltning fra og med 2006 fått myndighet til å fremme innsigelse mot planer etter plan- og bygningsloven.

Bilde som viser arbeid med omdisponering av landbruksarealer på Torsgård
Det er en stor utfordring å hindre og redusere nedbyggingen av de mest produktive landbruksarealene. I tillegg til matproduksjon er landbruksarealene viktige bl.a. for å dekke befolkningens behov for rekreasjon og opplevelser og for det biologiske mangfoldet. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Arealene rundt de største byene har stor verdi for landets matvaresikkerhet, og det skal særlig legges vekt på vern av arealer egnet til matkorn-produksjon. Slike arealer har vi også rundt Trondheim og en nedbygging av disse vil svekke matvaresikkerheten.

Bilde fra jordbruk på Torgård i mai 2008
Jordbruksarealene rundt de største byene er viktig for matvaresikkerhet og for bymiljøet. Samtidig er disse under press når nærings- og boligbehov må veies opp mot jordbruk. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Trondheim har opplevd en stor befolkningsvekst de siste årene, ett av kommunens prognosealternativ viser at innbyggertallet kan passere 200 000 rundt 2030.

Januar 2009 ble det avholdt en regional jordvernkonferanse i Trondheim, hvor ett av hovedtemaene var nedbygging av dyrka mark. I foredraget ”Klimaskifte for jordvernet” påpeker landbruksminister Lars Peder Brekk at det er forventet en sterk økning i befolkning og forbruk. FNs generalsekretær Ban Ki-moon understreket at matproduksjonen må økes med 50 prosent innen 2030 for å møte den globale etterspørselen. Brekk nevner at det er viktig for den nasjonale matsikkerheten å styrke jordvernet, i stedet for å overlate produksjonen til andre.

En nedbygging av jordbruksarealer er negativt for kulturlandskapet i form av at kultur-landskapselementer forsvinner helt, eller at de blir sterkt forringet. I tillegg reduseres befolkningens mulighet til rekreasjon og opplevelser.

Bilder av mennekser i kontakt med kyr
Jordbruket er ikke bare viktig for matvaresikkerhet, men er en unik kilde til rekreasjon, opplevelser og opplæring. Jordbruket er en ressurs også for arbeid med mennesker. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Et annet forhold er at en usikker arealpolitikk fører til at bynære gårdbrukere ikke investerer i sin eiendom. Det fører til en stagnasjon i næringa som er negativ for et levende landbruk.

Drivkrefter:

Konflikt mellom ulike interesser

Med økt endringstakt og sentralisering i samfunnet, har tilflyttingen til Trondheim økt kraftig. Særlig mellom 1960 og 1980 førte dette til nedbygging av store arealer med dyrka mark. Det er vedtatt at utbygging i den nærmeste kommuneplanperioden i hovedsak skal skje ved fortetting. Det innebærer et areal- og transportbesparende utbyggingsmønster med en mer effektiv arealbruk innenfor og i tilknytning til allerede utbygde områder.

Selv om det er vedtatt et utbyggingsmønster som er basert på fortetting, er det sterke interesser (utbyggingsselskaper og enkelte grunneiere) som arbeider aktivt for å bygge ned mer dyrka mark. Utbyggere har allerede inngått avtaler med gårdbrukere som har eiendom i nærheten til utbygde områder, om mulig fremtidig kjøp med tanke på utbygging.

En konflikt mellom jordvern og utbygging fremkommer i kommuneplanens arealdel 2007-2018 og synes i nye bolig- og næringsvirksomhet i LNF-områder som Utleira, Torgård og Granås. Mot anbefaling fra Fylkesmannen, Statens Landbruksforvaltning og Landbruks- og Matdepartementet gikk Miljøverndepartementet for nedbygging av dyrka mark på Torgård og Granås. For Trondheim kommune var dette en del av fortettningsstrategien og langsiktig byvekst. Stor vekst fører til etterspørsel etter boliger og næringsområder, for å ivareta nasjonale samfunns- og miljømål var begrunnelsen å flytte arealkrevende virksomheter ut av de sentrale byområdene. Det var viktig å planlegge områder hvor en har god kollektivdekning som var attraktive for barnefamilier og næringer.

Bilde fra jordbruksområde på Torgård -Tiller i mai 2008
Nedbygging av dyrkamark i Torgårdområdet har vært en konfliktfylt prøvestein for problemstillinger knyttet til fortetting og miljøvennlig byutvikling. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Innsigelsene mot omdisponeringen var at planene var for lite fremtidsrettet, og i strid med regjeringens nasjonale mål for jordvernet. De berørte arealene er av god kvalitet og utbygging vil legge press på omkringliggende områder i neste utbyggingsrunde. Et annet punkt var at utbygging av Torgård innebar byutvidelse i ny retning, og ikke en del av en fortettningsstrategi eller eksisterende næringsutvikling.

Miljøverndepartementet vil følge opp innsigelsene mot utbygging av boligområde på Utleir, og anså dette som en utvidelse av en bydel.

Det rettes videre kritikk at hensynet til samfunns- og miljømål som C02 regnskap og transportvilkår vil gjøre at eksisterende områder som Dragvoll Hallsteingård står i fare. Miljøvernminister Eirik Solheim uttalte det var to miljøhensyn som stod mot hverandre, jordvern, eller omdisponering av dyrka mark for mer miljøvennlig trafikkavvikling.

Påvirkning:

Trusler for jordvernet

Ulike former for varig omdisponering av produktive landbruksarealer utgjør den største trusselen for jordvernet. I en bykommune er det mange interesser som har ønsker om arealer til ulike formål. I og med at det innenfor de utbygde områdene er lite ledig område, fører det til økt press på de produktive jordene som i stor grad omkranser byen.

Bilder av kyr på et jordbrukslandskap i endring
Befolkningsvekst, behov for næringsarealer og ønsker om byfortetting har endret tradisjonelle jordbruksområder i kommunen. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

En økende befolkningsvekst gir behov for nye nærings og boligområder, i sammenheng med fortetnings og transport strategi kan det gå utover jordvernet.
Av miljøhensyn er det i kommuneplans arealdel 2007-2018 slått fast at nærhet til hovedkollektivårer er viktig for å redusere CO2 utslipp. Av den grunn virker ferdigplanerte bynære tomter attraktive for utbyggerne.

Målsettinger:

Byfortetting og transporteffektive løsninger

Jordvernet er under økende press, attraktive jordområder vil ofte gi høyere økonomisk gevinst ved omdisponering til utbygging enn ved dyrking av marken.

Det nasjonale målet er et sterkt og langsiktig jordvern for å sikre de mest verdifulle ressursene. I Norge er kun 3 % av totalarealet brukt til jordbruksproduksjon, hvor 1/3 er egnet for matkorn. Den årlige omdisponeringen av dyrkbar jord er beregnet til ca. 20 000 dekar, i St.meld. nr. 26 (2006-2007) gikk regjeringen inn for en aktiv jordvernspolitikk.

Målsettingene var:

Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer.

Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser.

Arbeide for å redusere avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak.

I kommuneplans arealdel 2007-2018 legges det vekt på fortettningsstrategi og tilsluttende utbygging. Det vil si at utbygging eller utvidelse vil skje som en del av eksisterende bebygde områder. Hovedargumentet for denne strategien er å forhindre uønsket byutvidelse i ny retning. En slik fortetting og utvidelse kan bidra til å forbedre transport og kollektivlinjene, i tråd med det nasjonale målet om å redusere klimagassutslippene.

Utfordringer og tiltak:

Prinsipper for jordvern

Ved praktisering av jordvernet har sentrale myndigheter bl.a. vedtatt at følgende prinsipper skal legges til grunn:

Det må legges opp til samlede utbyggingsstrategier med klare og langsiktige grenser mellom bebyggelse og LNF-områder. Spesielt må sammenhengende arealer av god kvalitet gis et sterkt vern mot nedbygging.

Jordvernhensyn skal tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsmønster, slik at utbygging styres mot de minst verdifulle arealene.

Det må stilles krav om fortetting innenfor eksisterende byggesoner før en kan ta LNF-områder i bruk til ny bebyggelse.

Ved eventuell omdisponering av verdifulle LNF-områder skal det legges opp til en høy utnyttelsesgrad.

Det er kommunen selv som først og fremst har ansvaret for å nå de nasjonale målene for jordvern. Det en bred politisk beslutning om et sterkt jordvern, utfordringen kan være å vurdere kommunale og nasjonale interesser opp mot hverandre.

Kommuneplanen har en målsetting om at Trondheim skal planlegges som en by med grønt preg selv om byen fortettes. Denne "Grønnstrukturen" er viktig for å ivareta jordbrukets kulturlandskap. Den skal planlegges som en forlengelse av de store natur- og rekreasjonsområdene inn i tettbebygd område, og skal også fungere som buffer mellom jordbruksarealer og bebyggelse.

Bilde av en flott kornåker
Ca. 50 km² av kommunens totalareal på 342 km² er egnet til kornproduksjon. Av dette er ca. 12,5 km² av så god kvalitet at det kan dyrkes matkorn. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten - Landbruk.

Et sterkere jordvern tilsier ikke at all dyrka og dyrkbar mark skal sikres mot omdisponering, men at en skal vurdere arealenes verdi ut fra deres egnethet for matproduksjon