Luft

Innhold:
Blå firkant Svevestøv er hovedproblemet
Blå firkant Store samfunnsøkonomiske kostnader på grunn av dårlig luftkvalitet
Blå firkant Redusert transportbehov og bedre areal- og transportplanlegging
Blå firkant Stor biltrafikk en trussel mot luftkvaliteten i bymiljø
Blå firkant Redusere svevestøvnivåene
Blå firkant Tiltak mot svevestøv gir triveligere og sunnere sentrumsnære områder

 

Bilde av smilefjes som indikerer negativ utvikling

Bilde av smilefjes som indikerer positiv utvikling

 Høye eksosutslipp av NO og NO2 fra biltrafikk

Overholdt grenseverdikravet for
svevestøv ( PM10 )


Luftkvaliteten i Trondheim har i perioder vært dårlig, en av årsakene til dette er konsentrasjonen av svevestøv som på fagspråket kalles PM10 og PM2,5. Dette er små partikler i luften som kan tas opp i luftveier og lunger føre til helseskader.

En god del av befolkningen utsettes for konsentrasjoner av luftforurensende stoffer som øker risikoen for lunge-, luftveis- og hjertekarlidelser, og forverring av luftveislidelser. Barn og eldre reagerer sterkere på luftforurensing enn unge voksne personer, det gjør dem spesielt utsatt. Statens forurensningstilsyn (SFT) beregnet i 2007 at 5000 personer i Trondheim ble plaget av for mye svevestøv.

Bilde som viser en svært forurenset Elgesetergate
Lufta i Trondheim har periodevis vært svært dårlig pga svevestøv fra veitrafikk.

Hovedkilden til svevestøv i bymiljø er oppvirvlet vegstøv som skyldes asfaltslitasje fra kjøring med piggdekk på bar asfalt; eksos, lokale industriutslipp og fyring bidrar også en del. Hovedkilden til nitrogendioksid (NO2) og benzen i bymiljø er eksosutslipp fra kjøretøyer, mens fyring, lokale industriutslipp, og tankfylling og løsemiddeldamp (kun benzen) også utgjør betydelige kilder.

I forskrift om lokal luftkvalitet er 50 µg/m3 PM10 fastsatt som grenseverdi for ett døgn, og den må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år.  Årsgrensen er satt til 40 µg/m3. For finkornet svevestøv (PM2,5) har Folkehelseinstituttet en anbefalt norm på 20 µg/m3 i døgnet.

Forurensningsforskriftens kap. 7 gir konkrete og juridisk bindende grenseverdier for en rekke luftforurensninger. Viktig er også at forskriften gjør kommunen til myndighet for lokal luftkvalitet, og hjemler prinsippet om at "forurenser betaler".

Trondheim overholdt grenseverdikravet for PM10 i 2008, for første gang siden de faste målingene startet for drøyt 15 år siden. Det var oppnådd i hovedsak gjennom betydelig redusert piggdekkandel og effektivt gaterenhold og støvdemping av støvutsatte gater.  Nivåene av finstøv (PM2,5) har også sunket i den senere tid. I forhold til 2007 ble overskridelser av den anbefalte normen halvert på Elgeseter, mens ved Bakke kirke var det 70 % færre overskridelser.

Bråtebrenning er ulovlig i Trondheim.


 Tilstand:

Svevestøv er hovedproblemet

Trondheim har et omfattende måleprogram for luftkvalitet, ved bruk av stasjoner plassert ved Elgeseter, Bakke kirke, Heimdalsmyra (gatenære målinger) og Torvet (bybakgrunnsmålinger). Målingene omfatter svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogenoksider, benzen, karbonmonoksid, toluen, xylen, svoveldioksid og bakkenær ozon. Sammen med Statens Vegvesen gjennomføres det målinger, kvalitetssikring, bearbeiding og rapportering av måledata.

Kart som viser lokalisering av målestasjoner for luftkvalitet samt øyeblikksbilde for luftkvalitet.
På nettstedet luftkvalitet.info kan man blant annet få et øyeblikksbilde av tilstanden
for luften ved fire målestasjoner i Trondheim.

PM10 utgjør det absolutt største luftforurensningsproblemet; siden 2000 er nivåene blitt redusert med drøyt 35 %. Redusert oppvirvling av vegstøv i Trondheim og trolig også reduserte utslipp fra bileksos og fyring har medvirket til at PM2,5-nivåene i Trondheim i 2008 var de laveste siden målingene startet i 1998. Dette er i hovedsak oppnådd gjennom betydelig redusert piggdekkandel og effektivt gaterenhold og støvdemping av støvutsatte gater.

Piggdekkandelen er redusert som følge av langvarig og målrettet holdningsskapende arbeid og innføring av gebyr for kjøring med piggdekk 1. november 2001. De to siste årene har vi også hatt noen færre dager med bar og tørr vegbane i april og november, som har bidratt til de observerte svevestøvreduksjonene.

Døgn med grenseverdioverskridelser
 
Figuren viser antall døgn med grenseverdioverskridelser for PM10 (50 µg PM10 pr. m³ luft). Forskriftskravet på maks. 35 døgn over grenseverdi er vist som horisontal linje. Heimdalsmyra 2007: Kun målinger i nov. – des.
*) Sterk innvirkning fra lokal anleggsvirksomhet.


I Trondheim var nitrogendioksid (NO2)-nivåene i luft langt lavere i 2008 enn i 2007, da de var de høyeste siden det faste måleprogrammet for NOx (NO + NO2) startet opp i 2003. Likevel overskrides verdiene gjeldende fra 2010 fremdeles; hovedårsaken er eksosutslipp fra biler.

Langs de mest trafikkerte gatene i Trondheim må en redusere NO2-nivåene med 15 % -65 % for at årsgjennomsnittsverdien skal oppfylle det kommende grenseverdikravet.

Bilde av trafikk i Prinsensgt i Trondheim
Langs de mest trafikkerte gatene i Trondheim må NO2-verdiene reduseres mye
for å oppfylle grenseverdikravene. Foto: Laila H Andresen.


Forbrenning og fordamping av bensin er hovedårsak til forekomsten av benzen i luften. Benzen er en organisk forbindelse en finner i oljeprodukter, som er vist å forårsake helseskade.  Nivåene er halvert de siste tre årene p.g.a. strengere krav til benzeninnholdet i bensin (dette startet allerede i 2000).

Langs den sterkt trafikkert Elgesetergate i Trondheim ligger nivåene godt under grenseverdi for årsgjennomsnitt på 5 µg/m³, gjeldende fra 1.1.2010. Målingene har ligget stabilt siden de startet i 2003. Det nasjonale målet på 2 µg/m³ som bybakgrunn gjeldende fra 1.1.2010 kan muligens overskrides, men det er ikke behov for tiltak for å redusere benzennivåene i Trondheim. En reduksjon av NO2-nivåene i luft vil også bidra til å redusere benzennivåene.

Dramatisk bilde av luftforurensning i Elgesetergate i Trondheim
Et dramatisk bilde fra Elgesetergate i Trondheim, hvor det tidvis er problemer med for mye
svevestøv på vinteren. Piggdekkgebyr og renhold har god effekt.


De siste årene har en sett en reduksjon av svevestøv og utslipp fra trafikk som nitrogendioksid (NO2) og benzen i Trondheim. På Elgeseter har en sett en reduksjon av PM10 med mer enn 35 % siden 2000. Det er nivåene vinterstid som er problemet i Trondheim, og tiltak er iverksatt for å redusere svevestøvnivåene i denne delen av året. Piggdekkgebyr for å øke piggfriandelen og renhold/støvdemping på støvutsatte vegstrekninger har virket godt.

For oppdatert informasjon om luftkvaliteten i Trondheim kan en besøke luftkvalitet.info



 Konsekvenser:

Store samfunnsøkonomiske kostnader pga dårlig luftkvalitet

Konsekvensene av høye luftforurensningsnivåer er både helse- og trivselsrelaterte. Nyere internasjonal forskning viser at fine (PM2,5) og ultrafine (PM0,1) partikler gir størst risiko for akutt helseskade. En undersøkelse utført med utgangspunkt i hele Trondheims befolkning viser økt risiko for akuttinnleggelse for lungesykdom ved høye nivåer av benzen og nitrogenmonoksid (NO) i luft. Undersøkelsen konkluderer med at eksosutslipp og andre kilder til ultrafine partikler kan være årsaken til den økte risikoen. Veitrafikk bidrar til å virvle opp støvet flere ganger slik at det holder seg lenger i luften. Av den grunn ansees dette som hovedproblemet.

I rapportene "Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning" (2000) og "Marginale miljøkostnader ved luftforurensning: Skadekostnader og tiltakskostnader" (2005) beregnet Statens forurensingstilsyn de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene p.g.a. høy luftforurensning i Trondheim.

Miljøkostnadene for eksosutslipp ble beregnet til mellom 1300-5900 kr pr kg utslipp, og veistøv til 1200-28 000 kr pr kg (2004-NOK). Kostnadene varierer etter hvordan en velger å verdsette dødsfall forårsaket av luftforurensning.


 Drivkrefter:

Redusert transportbehov og bedre areal- og transportplanlegging

En utvikling i befolkningsmengde og befolkningssammensetning innenfor et område vil påvirke transportbehovet, de siste årene har Trondheim opplevd en befolkningsvekst på over 3000 hvert år. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 pekes det på endringer i arealbruk og utflytting av arbeidsplasser fra sentrale områder som en årsak til økt behov for transport. Kollektivtilbudet er i hovedsak lagt til rette for transport inn og ut av sentrum, og ikke mellom bolig – arbeidsplasser i utkanten av byene.

Trondheim kommune legger opp til videre utbygging og utvikling gjennom fortetting av bynære områder, blant annet med mål for øye å redusere transportbehovet. Kommuneplanens arealdel gir føringer for en arealpolitikk der ny utbygging primært skjer som fortetting, rett virksomhet på rett sted i forhold til transportomfang, og basert på en restriktiv parkeringspolitikk.

Liten vilje til å satse på alternative energiformer, både til transport- og oppvarmingsformål er med på å bidra til dårlig luftkvalitet; likeså en langt mer offensiv satsing på utvidelser i og gunstigere prising av kollektivtilbudet. Denne trenden er imidlertid i ferd med å snu, og skyldes initiativer både på nasjonalt og lokal plan. Lokalt er det en satsing på introduksjon av elbiler i kommunen samt utbygging av ladestasjoner. I mars 2007 la rådmannen fram en utredning som foreslår en rekke tiltak for å redusere CO2-utslippet fra tjenestekjøring i Trondheim kommune med 40 %.

Internasjonalt fokus og satsing på miljøforbedringer innvirker også lokalt. Eksempler på dette er internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner til luft. Dette har blant annet resultert i EU-direktiver om strengere krav til luftutslipp fra industri og samferdsel og strengere krav til drivstoffkvalitet; direktiver som Norge må innføre gjennom EØS-avtalen. Reduksjoner i benzenkonsentrasjoner i luft i Trondheim er ett eksempel på positive utslag av EU-krav til drivstoffkvalitet.



 Påvirkning:

Stor biltrafikk en trussel mot luftkvaliteten i bymiljø

Dårlig luftkvalitet er først og fremst et by- og tettstedsproblem, med biltrafikk som hovedkilde til problemet. Dette skyldes stor trafikkmengde, høy trafikktetthet og kjøring med piggdekk på bar asfalt. Vedfyring (svevestøv) og lokale industriutslipp (først og fremst svevestøv og nitrogenoksider) gir også betydelige utslipp.
Eksosutslipp gir de største bidragene til nitrogendioksid, karbonmonoksid og benzen, med til dels svært høye konsentrasjoner i rushperiodene på kalde dager med lite vind. Da er luftutskiftingen i sentrumsområdene ofte dårlig, og luftforurensningene hoper seg opp.

Den absolutt viktigste bidragsyteren til overskridelser av grenseverdier og helsebaserte normer for svevestøv, er asfaltslitasje på grunn av kjøring med piggdekk på bar asfalt; slitasjen er faktisk størst når vegbanen er våt. Når veiene er tørre, virvles svevestøvet opp og kan forekomme i til dels svært høye konsentrasjoner i november-desember. Tilsvarende oppleves ofte mye oppvirvling av overvintrede svevestøv-deponier i mars-april, når veiene tørker opp, i tillegg til at det forekommer en god del "nyproduksjon" av svevestøv i denne perioden. Konsentrasjonene er imidlertid jevnt over lavere på senvinteren enn i november-desember.

Bilder fra kampanjeplakater mot piggdekkkjøring
Innføring av piggdekkgebyr er fulgt opp med informasjon og
holdningsskapende arbeid fra kommunens side.

Problemene med stor biltrafikk i Trondheim forsterkes av en sterk konsentrering av biltrafikk (inklusive kollektivtrafikk) via noen få sentrale innfartsårer. Tetting av gateløp ved omfattende bygging langs forurensede vegstrekninger vil forsterke svevestøvproblemene langs vegen, og kan medføre behov for svevestøvreduserende tiltak. I dette ligger også at sterk fortetting langs forurensede vegstrekninger kan medføre økt støveksponering av mennesker som bor og ferdes i fortettingsområder.

Mye tungtrafikk inn mot og ut fra sentrum fører til en forverring av luftkvaliteten langs disse årene, og sentrumsnære områder mer generelt.


 Målsettinger:

Redusere svevestøvnivåene

Svevestøvnivåene (PM10 og PM2,5) var betydelig lavere i 2008 enn noen gang tidligere; den største reduksjonen i PM10-nivåene observeres på Elgeseter med 35 % reduksjon i døgnkonsentrasjonene de siste 8 årene. Nivåene må reduseres med ytterligere 20 % for å skaffe en tilstrekkelig buffer i forhold til grenseverdikravet.

NO2-nivåene i Trondheim har stabilisert seg og endog blitt redusert de senere årene; bedringen tilskrives gradvis fornying av bilparken med lavere utslipp, og skjer på tross av økende andel dieselbiler og generelt økende trafikkmengder. Alt overveiende skyldes NO2-problemene eksosutslipp fra kjøretøy/anleggsmaskineri; problemområdene dekker geografisk relativt store områder langs og nært sterkt trafikkerte vegstrekninger og i større deler av sentrumsområdet inklusive Midtbyen.

Det må iverksettes tiltak for å redusere NO2-nivåene i luft og oppfylle grenseverdikravet for NO2. Nivåene må reduseres med fra 15-65 %. Nødvendige reduksjoner er minst i Midtbyen og langs mindre trafikkert vegnett, og størst langs høytrafikkert og høyhastighets vegstrekninger utenfor bykjernen.

Arbeidet med å utrede NO2-reduserende tiltak vil ferdigstilles i løpet av høsten 2009. Dette innebærer at tiltak må iverksettes allerede tidlig i 2010.

 


 Utfordringer og tiltak:

Tiltak mot svevestøv gir triveligere og sunnere sentrumsnære områder

På oppdrag fra Statens Forurensningstilsyn beregnet Norsk institutt for luftforskning at 15 000 færre innbyggere i Trondheim ble plaget av svevestøv i 2007 enn i 2005. Luftkvaliteten forbedret seg ytterligere i 2008 hvor en for første gang var under grenseverdikravet på 35 dager med PM10 -verdier høyere enn 50 mikrogram støv pr. m³ luft. Noe av dette skyldes høyere piggdekkandel og effektivt gaterenhold kombinert med støvdemping.

Selv om PM10 -nivåene er redusert med drøyt 35 % siden 2000, bør nivåene ca. 20 % ned på kortere sikt. En utfordring er å finne flere tiltak, slik en opprettholder en buffer i forhold til grenseverdikravet. Viktige tiltak for å nå dette målet: Ytterligere økning i piggfriandelen, ytterligere forsterking av vinterrenhold og vårrengjøring på tett trafikkerte veger, bedre renholdsmaskineri, og økt kompetanse på renhold/støvdemping. I tillegg må tiltak som hardere vegdekker med lavere støvproduksjon og hastighetsreduksjoner på visse vegstrekninger vurderes.


Bilder av målestasjon, feiebil, og saltlakemaskin som tiltak for å redusere svevestøv
Blant tiltakene for å forbedre luftkvaliteten er støvdemping, overvåking av luftkvaliteten
med målestasjoner samt gaterenhold med feiemaskiner.

Det er viktig å opprettholde holdningsskapende arbeid som svevestøv og helse, piggfrikampanjer og gode fyringsvaner. Et eksempel er piggdekkgebyrordningen som ble innført 1.11.2001 hvor målet var 80 % piggfrie kjøretøyer. I perioden 1993 - 2001 økte piggfriandelen fra ca. 2 - 37 %, mens den etter innføring av gebyret har økt videre til 79,6 % (2008).

Bilde av feiere i arbeid
Riktig fyring er et godt miljøtiltak for å redusere luftforurensning. Feierne har også en viktig rolle for å ivareta luftkvaliteten og brannsikkerhet i kommunen. Foto: Laila H Andresen

Tiltak til nå:

  •  Holdningsskapende arbeid (svevestøv og helse, piggfrikampanjer og gode fyringsvaner).
  •  Informasjon om luftkvalitet via nettportalen www.luftkvalitet.info med nær sanntidsinfo. om luftkvaliteten i byen, fakta om luftforurensinger og helseeffekter av luftforurensninger.
  •  Daglig varsling av luftkvaliteten i vinterhalvåret via www.luftkvalitet.info
  •  Gebyr for kjøring med piggdekk; gebyrsatsene ble økt i 2006 til kr. 30 pr. døgn og kr. 1200 pr. sesong.
  •  Dekkrefusjon på kr. 1000 for piggdekk ved kjøp av nye piggfrie vinterdekk.
  •  Daglig kontroll av parkerte kjøretøy med hensyn på betalt piggdekkgebyr.
  •  Renhold/Støvdemping på E6 gjennom sentrum, strekningen Sluppen–Rosendal.
  •  Renhold/Støvdemping på E6 fra Sandmoen til Tonstad og E6 Omkjøringsvegen fra Kroppan til Rotvoll.
  •  Bedring av vinterdriftstandard på kommunalt vegnett for å tilrettelegge for økt piggfriandel.
  •  Bedre renhold på kommunalt vegnett og E6 gjennom sentrum med stadig bedre maskineri for å fjerne støvdeponier.
  •  Kvalitetssikring og vasking av strøsand ved behov for å fjerne finstoff. Dette gjennomføres nå både for strøsand til fortau, gang-/sykkelbaner og strøsand brukt på kommunale eiendommer – også skolegårder m.v.
  •  Innføring av lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, som regulerer uønsket avfallsbrenning med brensel som forårsaker problemer helt lokalt.
  •  Lokalisering av vel 1000 ansatte i Trondheim kommune til kontorlokaler i sentrum uten parkeringsplasser (ca. 150.000 færre bilreiser pr. år). Tilsvarende er også gjennomført av Statens vegvesen, Fylkesmannen og flere private virksomheter.
  •  Opplæring av 55 tungbilsjåfører i Trondheim kommune i økonomisk kjøring.