Trondheimsfjorden

 
Om Trondheimsfjorden

Trondheimsfjorden er stor og dyp. Den er norges tredje lengste, ca. 130 km lang, og den syvende dypeste. Fjordens største dyp, 617 m er litt innenfor Agdenes.

Kart over Trondheimsfjorden
Terskler deler fjorden i tre bassenger, et ytre fra Agdenes til Tautra, et midtre fra Tautra til Skarnsundet, og et indre som omfatter Beitstadfjorden med sidearmer. Gjennomsnittsdypet i bassengene er henholdsvis 212m, 130 m og 86 m. Kartet er fra http://vann-nett.nve.no

Et vesentlig trekk med Trondheimsfjorden er at mange store elver tilfører fjorden ferskvann. Disse elvene munner nesten alle ut på fjordens syd- og østside, altså på samme side av fjorden som har tettest befolkning. Trondheimsfjorden er et unikt område i verdenssammenheng med over 25 lakseførende vassdrag. Stortinget vedtok i 2003 å gi 37 vassdrag og 21 fjorder/havområder status som henholdsvis nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Vedtaket omfattet Gaula og Trondheimsfjorden.

Bilde av Munkholmen og regattabåter tatt på avstand

I tillegg til Trondheim kommunes totale landareal på 342 km2 er det ca 200 km2 av fjordarealet som ligger innenfor kommunegrensene. Omtrent halvparten av kommunegrensa (ca 70 km) vender mot Trondheimsfjorden og de klimatiske forholdene er preget av fjorden. Trondheim tilhører landskapsregionen Trondheimsfjordens jordbruksbygder.

Kart over trondheimsfjordens bunntopografi ved Trondheim
Bunntopografien i nærområdet til Trondheim by preges av en 35 m dyp terskel mellom havna og Munkholmen, som deler Trondheimsbukta i en vestre del med en dyprenne mellom Munkholmen og Trolla og en østre dypere del mellom Ladehammeren og Munkholmen. Kart: Karl Tangen, SINTEF, Fiskeri og havbruk

Hovedstrømmen i overflatevannet går innover langs kommunens side av fjorden og utover på nordvestsida. Ferskvann, humus og annen stofftransport blir altså først ført innover i fjorden før de møter den nordvestlige utgående strømmen innenfor Ytterøya. Det er havstrømmene i regionen som styrer vannutvekslingen i fjorden. Fjorden inngår i større strømsystemer på kysten.

Kart som viser strømforhold i Trondheimsfjorden ved stigende og fallende sjø.
Overflatestrømmer i Trondheimsfjorden ved Trondheim og ytterfjorden ved stigende sjø (venstre) og fallende sjø (høyre.) Kilde: Bakken m.fl 2000, Mork.

Trondheimsfjorden er den norske fjorden som har størst naturlig fiskeproduksjon. Den har et stort og variert bunnareal. Fjorden har et stort vannvolum (235 km3) og mye ferskvannsavrenning (15-30 km3/år). Det er vertikal tetthetsforskjell med markert brakkvannslag øverst. Vannutvekslingen er god mellom fjordvann, kystvann og atlantisk vann og gunstige strømforhold gir gode oksygenforhold, også i dypvannet. Vekslende eksponeringsgrad gir stor biodiversitet (artsrik flora og fauna) og typisk sonering i fjæresonen. Fjorden har ellers artsrikt plante- og dyreplankton og variert bløtbunnsfauna. I tillegg er det et allsidig dyre- og fugleliv.


 Miljøtilstand:

Bra miljøtilstand i fjorden

Naturforholdene i Trondheimsfjorden er kjent fra forskning tilbake til 1760-tallet.
Det er gitt ut et stort antall vitenskapelige publikasjoner og det drives både undervisning og forskning i fjorden (NTNU, SINTEF, NGU, NINA o.a.).

Store resipientundersøkelser* ved Trondheim er utført i 1972-75, 1987-88 og 2000-2003. Det er også gjort resipientundersøkelser lenger inn i fjorden og spesialundersøkelser og utredninger i forbindelse med miljøgifter, akutt forurensing og industriutslipp. Andre vurderinger er konsekvensutredninger ift (gasskraft Skogn, torskeoppdrett Levanger).  (*Med resipient menes vassdrag eller havområde som mottar utslipp av forurensninger.)

Det er ikke pekt på langtidsendringer i retning av redusert biologisk mangfold eller andre forhold i hovedfjorden som indikerer overbelastning av organisk materiale. Forurensning av miljøgifter er påvist i tilknytning til tidligere industriaktivitet enkelte steder i fjorden, men forurensningspåvirkninger er avgrenset til lokale forhold, bl.a. i Trondheim.

Omfattende marine undersøkelser i nærområdet til Trondheim viser at en finner naturlige forhold med artsrike organismesamfunn og normale årstidsvekslinger som ikke skiller seg vesentlig ut fra andre deler av Trondheimsfjorden. Unntakene er i første rekke koblet til gamle miljøsynder fra industri og lignende. Sedimentene i hele det indre havnebassenget er forurenset med PAH (tjærestoffer) og TBT (bunnstoff) mens PCB-forurensning hovedsakelig finnes i Nyhavna, deler av kanalen og i Ilsvika. Tungmetallforurensningen er konsentrert i Ilsvika-Fagervika. Det er påvist redusert
biologisk mangfold i Fagervika. Mattilsynet advarer mot å spise blåskjell fra Ilsvika-
Fagervika og fiskelever fra de østlige delene av havnebassenget

Renseanlegget på Høvringen
Avløpsrenseanlegget på Ladehammeren er bygd ut med kjemisk rensing, slambehandling  m.m. Med støtte i lokalt forskningsmiljø og hos politikerne søkte kommunen om reduserte rensekrav for anlegget på Høvringen.

Bilder fra Høvringen renseanlegg
Høvringen renseanlegg behandler avløpsvann fra 2/3 deler av Trondheim. Dette omfatter både sentrum og sør- og vestlige bydeler. Foto fra brosjyren: Høvringen Avløpsrenseanlegg, Trondheim kommune.

 

"Trondheimsfjordundersøkelsen" i 2000-2002 med tilleggsundersøkelse 2002 – 2003 vedrørende tungmetaller/miljøgifter,og modellstudie av oksygenforhold med mer var en tiltaksrettet resipientundersøkelse for å se etter mulige negative miljøeffekter av utslipp fra renseanlegget på Høvringen. Prosjektet ble gjennomført av OCEANOR, NIVA, SINTEF og NTNU.

Høvringen renseanlegg og miljøtilstanden i Trondheimsfjorden, Rapport fra OCEANOR.

Prosjektet konkluderte med at miljøtilstanden i fjæresonen, på bunnen og i vannmassene tilsvarer normale forhold. Det er artsrike organismesamfunn og normale årstidsvekslinger også i nærsonen til Trondheim.
 
Oksygenforholdene ble funnet å være gode i hele vannsøylen gjennom hele året som en følge av god vannutskifting og regelmessig tilførsel av oksygenrikt atlanterhavsvann til dypområdene. Det ble ikke observert tegn til nedslamming av bunnen eller belastning av tarmbakterier på badeplassene som kan skyldes utslippet fra renseanlegget på Høvringen.

Miljøgifter over bakgrunnsnivå ble målt i sedimentet, i fjæreorganismer og i fisk på noen av målepunktene, som tidligere påvist som følge av kjente kilder i og ved Trondheim havn. 

En konkluderte med det ikke var grunn til å vente at ytterligere rensing ut over primærrensing vil være en fordel for naturmiljøet i fjorden. Etter en årelang prosess ble det i 2008 gitt utslippstillatelse fra Fylkesmannen basert på et ESA-vedtak med delvis imøtekommelse av kommunens søknad om unntak fra såkalt sekundærrensing.

Trondheim havn
Trondheim havn var blant de 11 havnene som i 1999 fikk varsel om pålegg om tiltak
mot forurensning av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Havna har komplekse
problemstillinger med en kombinasjon av oppvirvling fra havnetrafikk, diffuse
punktutslipp fra land og utslipp fra tidligere og dels pågående industrivirksomhet.
Varselet om pålegg ble senere trukket tilbake og Trondheim havn fikk støtte fra SFT til å gjennomføre et pilotprosjekt. Pilotprosjektet mudret noen felter i bassenget og
stabiliserte og deponerte massen i deponiet på enden av Pir II. Prosjektet har vært
effektivt for å stanse/redusere spredning av forurensede sedimenter til andre deler av fjorden, selv om det indre havnebasseng ikke har blitt helt rent.

Renere havn.
Det er nå startet et nytt prosjekt for å bedre miljøforholden i havneområdene.
Trondheim kommune har i samarbeid med Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH) fått støtte fra Statens forurensningstilsyn (SFT), for å ta nødvendige prøver av sedimenter, blåskjell, tang og fisk. Dette skal gi et grunnlag for å revurdere kostholdsråd og å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Tiltaksplanen skal også inkludere det å stanse viktige forurensningskilder fra land.

Det er opprettet en prosjektgruppe med representanter for kommune og havn for gjennomføring av prosjektet


Bilde som viser yrende badeliv i Korsvika i Trondheim
Badevannet overvåkes i dag på 21 badeplasser i kommunen. Kvaliteten er nå  nesten uten unntak, målt til å være utmerket. Foto: Trondheim kommune.


 Miljøpåvirkning:

Byen påvirker fjorden

Trondheim by med sin omkring 170.000 innbyggere har stor innflytelse på miljøet i Trondheimsfjorden. Totalt påvirker ca. 70 % av befolkningen i Trøndelagsfylkene, dvs ca. 260000 mennesker, nedslagsfeltet til fjorden, og de aller fleste sokner til de sørlige og østlige delene av fjorden. Disse delene av fjorden har rike gruntvannsområder mens nord - og vestsiden til dels skråner bratt ned mot dypt vann.

Bare noen få kilometer oppstrøms er befolkningen langs trøndelagselvene liten, så av menneskelig aktivitet er jord- og skogbruk en større kilde for næringssalter enn kloakk (som for øvrig er behandles forsvarlig ifølge pålegg fra myndighetene). 

Industribedriftene langs fjorden er redusert sterk i antall de siste 25 år, og i Trondheim er det ikke mange igjen. Strenge renseforskrifter gjør også at slike bedrifter ikke lenger kan slippe ut urenset spillvann til fjorden slik det var tilfellet for en 30-40 år siden og i tiden før.

Trafikken på Trondheim havn er i dag langt mindre enn for år tilbake. Større skip kan fortsatt benytte giftig bunnstoff (TBT og lignende) mens alle lystfartøyene som ligger fortøyd langs de forskjellige marinaer i Nidelva, kanalene og ved Ila ikke kan benytte giftig bunnstoff. TBT forårsaker imposex hos forskjellige lavere marine dyr (dvs at hannene blir sterile og hunnene utvikler penis, men kan ikke befrukte seg selv) Vi har så langt ikke påvist TBT i Trondheimsfjorden, men imposex er registrert flere andre steder på kysten. 

Daglig transporterer hvert av de store vassdragene i gjennomsnitt rundt 1,4-2,2 tonn løst nitrogen og 100-200 kg løst fosfor som næring til Trondheimsfjorden. Det er 72 % av de totale tilførslene til fjorden fordi verken elvene på Fosenhalvøya eller difuse tilsig, bekker eller tettbebyggelse nedenfor det stedet i elvene hvor målingene er gjort, er inkludert. En antar derfor at den daglige tilførslen til fjorden totalt er minst 15 tonn løst nitrogen og 1300 kg fosfor i gjennomsnitt.

Bilde av kveldssteming på Trondheimsfjorden
Stemningsbilde fra Trondheimsfjorden. Foto: Njål Pettersen

Lokalt for Trondheimsområdet utgjør forurensning sammen med fysisk endring av
leveområder de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet i det marine
miljø. Strenge renseforskrifter gjør imidlertid at industri og avløpssystem ikke lenger
kan slippe ut urenset spillvann til fjorden slik det var tilfellet for noen tiår siden.

Nyere undersøkelser i nærområdet til Trondheim konkluderer med at det ikke er grunn til å skjerpe rensekravene fra de største avløpsanleggene til fjorden. Ytterligere rensing ut over primærrensing vurderes her ikke å ha noen merkbar positiv effekt for naturmiljøet i fjorden. Punktutslipp (fra industri, ulykker og lignende), overløpsdrift hovedsakelig fra kommunalt avløp, og annen forurensning kan imidlertid periodevis og lokalt ha negativ effekt på det marine miljø i Trondheimsområdet. I by- og tettstedsnære områder er forurensningene ofte sammensatt, og årsakssammenhenger kan være vanskelig å klarlegge.

Kommunene har de senere år blitt tillagt større ansvar for å løse slike problemer. Fysiske tiltak som for eksempel bygging av havner og veier, mudring, utfyllinger og uttak av masser kan lokalt ha store konsekvenser for marine systemer. Kommunen har her en sentral forvaltningsmessig rolle (gjennom i første rekke plan og bygningsloven) når det gjelder tiltak som forårsaker forandringer i marine områder.

 


 
Strandsonen som konfliktområde

Kystlandskapet er en særpreget del av norsk natur som kan være sårbart for tiltak som fører til oppsplitting, deling og nye strukturer. Det er mange interesser som knytter seg til selve strandsonen, slik som friluftsliv, vern av natur og mangfoldet av arter, vern av landskap og vern av kulturminner. Konkurrerende interesser er næringer knyttet til bruk av strand og sjø, offentlig infrastruktur, boligbygging og tettstedsutvikling.


Miniatyrbilder av strandsonekart for Trondheim
Det er utarbeidet strandsonekart som viser verneområder, grøntområder, kulturminner, 100-metersbeltet m.m for strandsonen i kommunen. Kart 6 vest.    Kart 7 Øst (pdf-filer).

Naturverdier i strandsonen har nasjonal interesse og har i lang tid hatt et spesielt vern mot videre nedbygging, først gjennom strandvernloven og senere gjennom regelen om byggeforbud i 100 metersbeltet i plan og bygningsloven. Formålet med strandvernet er behovet for å ivareta de sjønære områdene med hensyn til biologisk mangfold, landskap og allmennhetens friluftsliv. I møtet mellom sjø og landskap finner mange av oss den beste rekreasjon, og en mulighet til å oppleve natur med et mangfold av arter.

Bilder av fiskemåke og gråmåke
Fiskemåken finnes i Trondheim i sommerhalvåret. Bestanden er blitt mindre.
Gråmåken er her hele året. Foto: Fiskemåke: Unni Ulltveit, Gråmåke: Njål Pettersen

Det har i de senere år blitt store utfordringer knyttet til bruken av og tilgjengeligheten til strandsonen i attraktive områder i Norge. Dette som følge av økt press på strandarealer og en utstrakt bruk av dispensasjonspraksis. Mange enkeltinngrep har over tid redusert tilgjengeligheten og ferdselsmuligheten. Dette er også en problemstilling som er høyst aktuell for Trondheimsregionen.

Bilde av rugende Tjeld og bilde av egg
Tjelden er ikke et uvanlig syn ved Trondheims strandsoner. Foto: Unni Ulltveit, Einar Kongshaug.

Strandsonen har stor betydning i rekreasjon og fritidssammenheng for byens
befolkning. Det finnes en rekke offentlige badeplasser, og de helsemessige
miljøforholdene ved disse har blitt stabil og tilfredstillende de senere år. Fiske fra land foregår stort sett på alle tilgjengelige arealer som er egnet for stangfiske.  Men tilgjengeligheten til områdene er dårlig.

Presset for å ta i bruk arealene langs Trondheimsfjorden er økende, bl.a. gjennom
bolig- og fritidsbebyggelse, næringsvirksomhet og til rekreasjon. Vel 30 % av
strandsonen i Trondheim kommune er regulert til friområder, spesialområde for
naturvern eller klimavernsone. Vi finner store landsskaps-, natur- og friluftskvaliteter særlig utenfor de mest bebygde områdene, men også innenfor de bebygde områdene er det store naturkvaliteter med svært høy rekreasjonsverdi.

I dag er en stor del av strandsonen i Trondheim kommune utilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder også enkelte områder som er regulert til friluftsformål, og som har sammenheng med bl.a. bebyggelse, næringsvirksomhet, mangel på tilrettelagt atkomst til områdene og mangel på erverv av regulerte områder.

Trondheim kommune eier ca 8 km av strandsonene fra Ilsvikøra og fram til Flaknesset. På denne strekningen er det en rekke hytter og bolighus. Hyttene er lagt på de eneste stedene som egentlig kunne vært bruksområder for allmennheten. Bynesveien er en barriere for adkomst til denne delen av strandssonen i forhold til parkeringsmuligheter.


 Målsettinger:

Målsettinger er basert på nasjonale og internasjonale føringer

Målsettingen for forvaltningen av det marine miljø er basert på forpliktelser og
føringer gjennom implementering av EU’s rammedirektiv for vann og nasjonale
målsettinger forøvrig bl.a. St.meld. 58 (1996-97) ”miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”, St.meld. nr 24 (2000-2001) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand”, St.meld nr 12 (2001-2002) ”Rent og rikt hav“.

Kommunale retningslinjer finner vi i Kommuneplanens arealdel om sjø og vassdrag (§ 20-4 n5. 5). sitat:

Strandsonen langs sjø. Det skal ikke tillates byggetiltak i 100 m- metersbeltet utenfor tettbygd strøk dersom ikke tiltaket fremmer det almenne friluftslivet og har forankring i helhetlig regionalt perspektiv.

Strandsoneplan for Trondheimsfjordregionen. Vedtak i Bygningsråd 5.2.2002, sitat:

Strandsonen langs sjø. Det skal ikke tillates byggetiltak i 100 m-metersbeltet
utenfor tettbygd strøk dersom ikke tiltaket fremmer det almenne friluftslivet og
har forankring i helhetlig regionalt perspektiv.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en grundig og anvendelig
strandsoneplan for Trondheimregionen.

Trondheim kommune har et lokalt så vel som regionalt ansvar for å forvalte strandsonen på en slik måte at landskap og naturverdier ivaretas og at den
gjøres tilgjengelig for befolkningen i Trondheim kommune og regionen rundt.

Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker slutter seg i hovedsak til
strategiene i strandsoneplanen for Trondheimsregionen med følgende
merknader;

1) Trondheim kommune vil prioritere de tiltak som er foreslått i
strandsoneplanen for Trondheim kommune og innarbeidet i beskrivelsen til
grønn kommunedelplan
2) De resterende forslag til strategier og tiltak vil vurderes ved rullering av
senere arealplaner
3) Forslag til strategier for byggetiltak foreslås tatt inn i grønn
kommunedelplan.


 Utfordringer og tiltak:

Opprettholde gode fungerende økosystem

Trondheim kommune bør det neste tiåret ha fokus på følgende elementer:

-Bidra til at Trondheimsfjorden som helhet og nærområdene til Trondheim
spesielt vil være gode fungerende økologiske system.
-Sikre at strandvernet opprettholdes.
-Sikre allmennhetens fri ferdsel langs strandsonen.
-Sikre allmennheten adgang til strandsonen med parkeringsplasser og turveier
ned til stranda.

Bilder av en ærfugflokk og en enkeltfugl
Ærfugl er vanlig ved strandsonen i kommunen. Den beiter bl.a på blåskjell. Arten er drastisk redusert i Trondheimsfjorden. Foto: Einar Kongshaug

Aktuelle tiltak for å øke kunnskapen og beslutningsgrunnlaget i kommunens marine miljø:

  • Framskaffe relevant informasjon om marine forhold i Trondheimsområdet.
  • Systematisering av eksisterende data; skriftlige kilder, kommunens egne arkiver, museumssamlinger og nasjonale databaser m.m. 
  • Gjennomføre supplerende kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i
    marint miljø - med basis i DN’s Håndbok 19 (kartlegging av marint biologisk
    mangfold). 
  • Etablere en systematisert kunnskapsbase om marint biologisk mangfold i
    Trondheim kommune - bruk av standardisert dataverktøy tilrettelagt for
    kommunene.
  • Informasjon- og kunnskapsspredning til befolkningen.

Tiltak for å sikre strand- og sjøområder og legge til rette for friluftsliv:

  • Samordnet kommunal og interkommunal forvaltning av strand- og sjøområdene.
    • Utarbeide skjøtselsplaner/forvaltningsplaner for de ulike områdene som utdyper hvordan disse områdene bør forvaltes i framtida. Dette vil også redusere faren for at det gis uheldige tillatelser/dispensasjoner.
    • forbud mot bygging i 100 m beltet brukes rigid.
  • Opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra land- og sjøsidene, samt mulighetene til å ferdes langs sjøen.
    • dårlig tilgjengelige områder, for eksempel på Byneset, tilrettelegges bedre for friluftsliv gjennom bl.a. adkomster og parkeringsmuligheter.
    • forbedre mulighetene for fri ferdsel langs strandlinjen også i bynære strøk. 
    • fjerning av uheldige og/eller ulovlige stengsler som hindrer allmennhetens adgang og fri ferdsel i strandsonen.
  • Arealene ut i sjø holdes fri for anlegg og varige inngrep som kan være til ulempe for sjøens betydning som biotoper, fiskeområder, ferdselsområder og rekreasjon.
  • Bedre grunnlaget for differensiert forvaltning ved å øke kvaliteten og informasjon av alle viktige grunnlagsdata for planlegging og byggesaker i strandsonen og arealene ut i sjø.
  • Bidra til at kostholdsrestriksjoner på fisk og skalldyr ikke lenger er nødvendig.


 
Kilder:

Trondheim kommune, Miljøenheten - Handlingsprogram for naturmiljøet i Trondheim, Bærekraftig forvaltning og bevaring av biologisk mangfold
Vedtatt i bystyret 31.08.2006

Er Trondheimsfjorden ”at risk” ? Kloakkrensing og utslipp til sjøområdene. Kostholdsråd, Badevannskvalitet. Foredrag av Karl Tangen,SINTEF Fiskeri og havbruk 12. september 2007

Maneten Periphylla periphyllai Trondheimsfjorden, Observasjoner og forskning 2000-2008 J. Mork, Trondhjem Biologiske Stasjon, NTNU (foredrag på LUR-møte 22. okt. 2008)