Vann og vassdrag

 Innhold:
Blå firkant
Store naturverdier
Blå firkant Vann og vassdrag kan skades for alltid
Blå firkant Brukerinteresser og offentlig styring
Blå firkant Ta vare på naturen og miljøet
Blå firkant Strengere lover, bedre forvaltning


Bilde av smilefjes som indikerer negativ utvikling

Bilde av smilefjes som indikerer positiv utvikling

Forurensning har gitt store skadevirkninger for livet i vannet

Tiltaksprogram for vannforekomster og
restaurering av bynære bekker


I Trondheim er det 20 km2 med ferskvann, noe som utgjør ca 6 % av kommunens areal. Vann og vassdrag er preget av den tiden vi lever i, med påvirkning fra vassdragsreguleringer, bygging i strandsonen, forurensning og spredning av fremmede arter. Likevel har vi store naturverdier å ta vare på i vannmiljøet. I Trondheim finnes et rikt nettverk av vassdragssystemer, der Nidelva er det sentrale. Nidelva har sitt opphav i Selbusjøen. Det finnes over 70 vann og tjern der byens drikkevannskilde Jonsvatnet er det klart største på 14 km2.

Kart som viser vannforekomster i Trondheim kommune

Vann og vassdrag er allemannseie, og større bevissthet og bedre forvaltning skal sikre viktige verdier for framtida.

Barn_og_frosk
Vann er en grunnleggende kilde til naturopplevelser og egner seg
dessuten godt i pedagogiske sammenhenger.

 

Bystyret i Trondheim har vedtatt visjonen:  

"Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann"
.


 Tilstand:

Store naturverdier

Det dominerende vassdraget er Nidelva, som renner 16 kilometer gjennom kommunen. Elva er kjent for sin unike, storvokste laksestamme, og er en av Norges mest produktive lakseelver. Dette på tross av at elva har en sammensatt miljøpåvirkning med forurensning og vannkraftregulering.

Bilde av Nedre Leirfoss kraftverk med innfelt fisk/fiskestang
Vannkraftregulering i Nidelva er en stor belastning for laks og sjøørret.
Foto: Trondheim kommune / Ole Johan Sætre.

Nidelva er næringsrik og produserer stor smolt som er et godt utgangspunkt for overlevelse og vekst i havet. I gode år tas det rundt ett tonn laks pr. kilometer elvestrekning. Laks og sjøørret går opp 9 km til Nedre Leirfoss. Stammen av sjøørret har også vært storvokst, men er nå gått sterkt tilbake. Noe av årsaken settes i sammenheng med tørrlegging av områder i forbindelse med drift av kraftanlegg - småfisken strander og dør. Sjøørreten er nå en truet art i elver og bekker i Trondheimsregionen.

Bilde fra Tiller fiskeplass ved Nidelven i trondheim kommune
Tiller fiskeplass er tilrettelagt for funksjonshemmede. Foto: Trondheim kommune.

Forurensningen av Nidelva har avtatt etter at det meste av kloakken nå går til renseanlegg. Men lokale utslipp via overløp i forbindelse med nedbørperioder setter likevel sitt preg på elvestrekningen fra Stavne og til utløp i fjorden. Elva er sterkt preget av inngrep langs bredden, men har likevel stor verdi både lokalt og nasjonalt. Det er opprettet en korridor langs elva, Nidelvkorridoren. Den skal sikre naturverdier og gi tilgang for allmennheten. Ca. 160 fuglearter er observert i og ved elva.

Bilde av Nildelva og bryggerekkene nedenfor Gamle Bybro
Nidelva gir byen identitet og liv. Miljøtiltak gjør at vannkvaliteten stadig blir bedre.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Innlandsfiskedelen av Nidelva er ca 30km. Den strekker seg fra Nedre Leirfoss opptil Selbusjøen, (ca. 30 km), gjennom Trondheim og Klæbu kommuner. Her er det gode bestander av ørret. Det finnes også røye og lake. Ørekyta har spredt seg nedover vassdraget fra Selbusjøen og etter 2003 har en tallrik bestand etablert seg på lakseførende strekning. Den er en sterk konkurrent til ørreten om matfatet, spesielt i stillere partier av elva. 

Gaulosen ligger på grensa mellom Trondheim og Melhus. Området er unikt i internasjonal sammenheng, og er det eneste større elvedeltaet i Sør-Norge som ikke er fylt opp og bygd ut. Store gruntvannsområder med god tilgang på næring har skapt en stor bunndyrbestand, som er mat for fisk og fugl.

Bilder som viser Gaula ved Midtre Osen og Kuøra
Gaula ved Midtre Osen og mot Kuæra. Foto: Trondheim kommune.

Over 40 fuglearter hekker i området, men over 200 er registrert. Tusenvis av kortnebbgås og grågås overvintrer eller mellomlander på trekk. Ca. 2,5 km2 er vernet som naturreservat og landskapsvernområde. Et fugletårn gir mulighet for observasjon. 

Bilde som viser Sangsvaner i Gaulosen naturreservat
Sangsvaner i Gaulosen naturreservat. Foto: Steinar Grønnesby

Gaula regnes som den nest beste lakseelva i Europa etter Tana. Elva var også en av Norges beste elver for sjøørret, men bestanden har gått kraftig tilbake.
Gaulosen har status som Ramsar-område, som gir internasjonal vernestatus. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging. 

 

Bekker er et viktig naturelement mange steder i Trondheim, med stort mangfold både av vannlevende dyr, planter, pattedyr og fugler. Historisk har flere bekker i Trondheim vært viktige gyte og oppvekstområder for sjøørret.  I løpet av de siste 40-50 årene har trusselbildet for sjøørreten i bekkene endret seg betydelig som følge av byutvikling og landsbruksvirksomhet. 

Leirelva og Heimdalsbekken er de viktigste sjøørretproduserende sidebekkene til Nidelva med en potensiell produksjonsstrekning på 5 kilometer. Livsmiljøet for fisk er i risikosonen for å bli ødelagt. I de senere år er det foretatt flere fiskefremmende tiltak, blant annet ved å stoppe tilførsel av forurenset vann, bedre vandringsmuligheter for fisk og tilrettelegging av gyte- og oppvekstområder. 

Bilder fra Leirelva og ørret fanget i elva.
En livskraftig bestand av sjøørret er nå i ferd med å etablere seg i Leirelva som
følge av miljøtiltak. Bildet viser flere årsklasser med fisk.  Foto: Trondheim kommune.

Sjøørreten er nå i ferd med å etablere en livskraftig bestand med årlig gytesuksess i Leirelva. Heimdalsbekken har fremdeles marginal bestand av sjøørret. 

Bilder som viser Heimdalsbekken og ulike miljøtiltak der.
Sjøørreten er nå på vei tilbake oppover Heimdalsbekken etter at flere miljøtiltak er foretatt
de siste årene. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Bekker er blitt ødelagt ved at de er lagt i rør eller blitt tømmeplass for kloakk og silosaft, eller ved at kantskogen er fjernet. Eksempler på ødelagte bekker er Vikelva og Søra. Begge var tidligere gode bekker for sjøørret. Det er en utfordring å bringe disse to bekkene og andre tilbake til tilnærmet naturtilstand. Restaurering av bynære bekker er igangsatt i Trondheim.

Bilde av Sørelva i Trondheim - et av kommunens mest forurensede vassdrag
Søra er et de mest belastede vassdragene i Trondheim kommune.
Foto: Steinar Grønnesby

 

Ilabekken
Gjenåpning av Ilabekken er et eksempel på et vellykket restaureringsprosjekt. Bekken har på kort tid fått god vannkvalitet, fått tilbake sjøørreten og blitt en viktig livsnerve i byrommet.

Bilde av Ilabekken i Ilsvikaområdet, samt bilde av turstien langs bekken.
Gjenåpning av Ilabekken har beriket nærmiljøet samtidig som byen har fått en spennende ny tursti oppover langs bekken mot Theisendammen. (Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten, 2008).

Bildeserie som viser samme steder langs Ilabekken i 2003 og i 2008 etter gjenåpningen
Bildeserie som viser de samme steder langs Ilabekken i 2003 og i 2008 etter gjenåpningen. Arbeidet med gjenåpningen  er beskrevet i brosjyren "Iladalen"

 

Innsjøer og vann
Av innsjøer er Jonsvatnet størst med ca. 14 km2. Vannet er noe påvirket av avrenning fra jordbrukvirksomhet rundt vannet. Det er gjort noen begrensninger i bruken av enkelte arealer for å minske forurensning av vannet. Kloakkbidrag er også redusert. Tilførsler av nærningssalter (fosfor og nitrogen) er redusert. Den biologiske selvrensningen i vannmassene har vært god de siste årene til tross for en økning i bestanden av mysis. Arten kan endre artssammensetningen av planktonalger og dermed påvirke vannkvaliteten i negativ retning. Mysis er overført fra Selbusjøen gjennom en vanntunell. Tunellen er nå ikke i bruk. Surhetsgraden i Jonsvatnet er nær nøytralt (pH 7), noe som er gunstig for livet i vannet.

Oversiktbilde av Jonsvatnet samt stemningsbilde fra Litjvatnet.
Drikkevannskilden Jonsvatnet er kommunens største vatn og dekker 14km2.
Foto: Steinar Grønnesby / Trondheim kommune.

Fiskeslag i Jonsvatnet er gjedde, røye, ørret og trepigget stingsild.
I skogsområdene rundt byen er det en rekke små vann og vassdrag. Disse betyr mye for friluftslivet. Flere av vannene er oppdemt, og mange har reine ørretbestander. Men der mort er innført, er ørreten borte eller sterkt redusert og vannkvaliteten dårligere. Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA) har mer informsjon om fisk i Trondheimsområdet. Fremmede arter kan spres ved bruk av levende agn. Mange turister og fremmedarbeidere som kommer til Norge er vant til å fiske på denne måten, og er ikke klar over forbudet mot bruk av levende agn i Norge.  Kommunen har egne nettsider om Jonsvatnet.


Bilder fra prøvefiske som viser kjempemort i Kyvatnet, stor ørret i Blomstertjønna og ørret... ... i Theisendammen

Trondheims innsjøer og vann rommer mange ulike fiskeslag. Alle er ikke like velkomne og det er gjennomført ulike tiltak for å redusere bestanden av fremmedarten mort (venste bilde). Foto: Trondheim kommune.


I ferskvann i Trondheim kan man nå finne disse fiskeartene: Laks, ørret,  røye, trepigget stingsild, lake, ål, skrubbe, havniøye, sik, gjedde, regnbueørret og karpefiskene karuss, ørekyte og mort. Av disse er de seks siste ansett som fremmede arter som er spredt ved menneskers hjelp. Mort og ørekyte utgjør en særlig trussel mot stedegne arter og vannmiljø. 
 


 Konsekvenser:

Vann og vassdrag kan skades for alltid

Vann og vassdrag er sårbare for ødeleggelse. Særlig gjelder dette i by- og tettstedsnære områder. De fleste samfunnssektorene i en by bidrar med forurensning og inngrep i vannforekomstene i større eller mindre grad. En god offentlig forvaltning, lovregulering og innbyggernes forståelse er avgjørende for hvordan disse naturverdiene blir tatt vare på. Et friskt vannmiljø er viktig for menneskets helse og rekreasjon.

Bilde av gul nøkkerose i Svartvatnet, Bymarka
Bilde: Gul nøkkerose i Svartvatnet, Bymarka. Foto: Einar Kongshaug.

Kantskogen er viktig for fisk og bunndyr. Der denne fjernes mister mange arter skygge og gjemmesteder. Kantskogen hindrer også erosjon og avrenning av næringssalter og reduserer utvasking av jord- og leirpartikler. Fjernes kantskogen, blir det mer humus i elver og vann. 
 

Bilde av vatnet Kvistingen i Trondheim Bymark
Vann er viktig for biologisk mangfold og for naturopplevelser i bynære områder. Bildet viser høststemnng ved Kvistingen, et vatn i de høyere delene av Bymarka. Foto: Einar Kongshaug.

Forurensning fra husholdninger, industri og landbruk har gitt store skadevirkninger for livet i vannet. Den økologiske balansen kan også skades dersom det innføres fremmede arter. Ulike former for inngrep som bekkelukkinger, kulverter, demninger og lignende kan ødelegge eller endre livsvilkår for vannlevende organismer. 
 



 Drivkrefter:

Brukerinteresser og offentlig styring

Det er ofte interessekonflikter knyttet til vann og vassdrag. I flere generasjoner har dette viktige naturelementet hatt for dårlig beskyttelse. Veier, hus og industri er bygget i strandsonen, og kloakk og forurensning sluppet ut. Mange bekker er lagt i rør, og den viktige kantskogen er fjernet mange steder blant annet i forbindelse med vei og jordbruk. Kraftutbygging har medført varige endringer i naturen og tap av store landskapsmessige og biologiske verdier.

Bilde som viser sommerlig badeliv ved Theisendammen i Bymarka
Bading i rene vann er en viktig kvalitet for byens befolkning om sommeren. Bildet er fra Theisendammen. Foto: Trondheim kommune.

Friluftslivet har økt i omfang, og friluftsfolket har blitt en stor og innflytelsesrik brukergruppe. Den turistmessige salgsverdien av en frisk og levende natur kan vanskelig bli overvurdert. Offentlige myndigheter har blitt mer bevisst den ødeleggelsen som har skjedd, og det er gradvis blitt innført strengere lovverk som skal ta bedre vare på vann og vassdrag og rette opp noe av den skade som er gjort. Denne prosessen er nå godt i gang. Internasjonale forpliktelser er også med å styre forvaltningen av naturverdiene i vann og vassdrag i positiv retning.          


 Målsettinger:

Ta vare på naturen og miljøet

Bystyret har vedtatt visjonen "Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann". Vann og vassdrag skal tilbakeføres til minimum god vannkvalitet i perioden 2015-2021. Et mål er å gjenåpne og restaurere bekker som er lagt i rør. Et eksempel er gjenåpning av Ilabekken.

Bystyret vedtok i det såkalte Handlingsprogram for naturmiljøet at Nidelvkorridoren skal framstå som et helhetlig elvelandskap. Det skal derfor utarbeides en plan for hvordan man kan få restaurert de delene av Nidelvkorridoren som i dag er preget av til dels store inngrep. Elvelandskapets karakter og biologiske mangfold skal prioriteres.

Bilder fra Nidelvkorridoren
Bilder fra Nidelvkorridoren - et område som er preget av mange inngrep. Foto: Trondheim kommune.

Kommuneplanen 2003-2012 har som mål å hindre videre nedbygging nær elva.
I tråd med regjeringens mål ønsker Trondheim kommune å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Mange arter er truet, deriblant laksestammen og bestanden av sjøørret, ål, elvemusling og stor salamander.

Bilde som viser at Sjøørret i Ilabekken er kommet tilbake 2008
Miljøtiltak nytter: Sjøørreten er tilbake i Ilabekken - gyting/egenproduksjon ble påvist i 2008.



 Utfordringer og tiltak:

Strengere lover, bedre forvaltning

Fra 2007 er EU`s vanndirektiv implementert i norsk rett gjennom egen for forskrift for forvaltning av vannressursene. Hovedmål er å beskytte, og om nødvendig forbedre miljøstatus i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Målet er å nå god tilstand i alle vannforekomster innen 2021. Det skal også lages et register over alle beskytta områder i vannområdene. Det er både verneområder og andre områder i vannmiljøet som trenger spesiell beskyttelse, både grunnvann og overflatevann og ulike arter og livsmiljø.

Regionale vannforvaltningsplaner blir styrende for hvilke tiltak som skal gjøres for å nå miljømålene i vannrammedirektivet. En stor del av Trondheim kommunes bekker, elver og vann berøres når den første regionale planen, som trer i kraft fra 2010, har fokus på vannområde Nidelva og Gaula. Planen legger til grunn at miljømålene for naturlige vannforekomster er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015. For vannforekomster som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet kan miljømålene settes lavere og vurderes ut fra både økonomiske og samfunnsmessige forhold.

Vannovervåking og måleresultater
Trondheim kommune utarbeider for tiden et tiltaksprogram for sine vannforekomster. Denne danner et godt utgangspunkt for hvordan kommunen vil forholde seg til miljømål og tiltak. De sektorene som bidrar med de største miljøpåvirkningene i vann og vassdrag er kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk. Andre miljøbelastninger kan være ulike former for inngrep, miljøgifter og biologisk forurensning (fremmede arter). Behovet for tiltak vurderes i forhold til forventet effekt, konsekvenser, kostnader, gjennomførbarhet og samfunnsnytte.

Regjeringen har vedtatt å stoppe tap av biologisk mangfold i Norge innen 2010. Trondheim har mange utfordringer og flere restaureringsprosjekter er satt i gang.  På grunn av dramatisk nedgang i bestanden, er sjøørreten fredet i alle elver og bekker i Trondheim fra og med 2009, i likhet med de fleste vassdrag i Sør-Trøndelag.

Elvemusling er fredet i Norge og er nesten helt borte fra Trondheim. Et prosjekt ersatt i gang for å redde arten. Elvemuslinger har stor betydning for vannkvaliteten.

Bilde av elvemusling i Trondheim
Elvemuslingen er blant de fredete artene som nå nesten er borte fra Trondheim. Hos Artsdatabanken kan man laste ned et faktaark om elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen


Stor salamander er en sårbar og truet art i flere dammer. Det er laget et handlingsprogram for biologisk mangfold som beskriver ulike miljøtiltak i kommunen.

Bilde av Storsalamander
Storsalamanderen er en svært truet rødlisteart. Foto: Jon Kristian Skei.
Nettstedet Norsk naturarv har mer informasjon.

For å hindre spredning av fremmede arter er det nødvendig med god informasjon til befolkningen og til turister og innvandrere på deres eget språk om de alvorlige skadevirkningene spredning får, og at det er forbudt å bruke levende agn i Norge. Det er ennå ikke laget noe opplegg for slik informasjon i Trondheim.

Trondheim kommune lager hvert år en rapport om overvåking av kommunens vann og vassdrag. Dette gir informasjon om tilstand og utvikling.