Stabsenhet for byutvikling

Stabsenhet for byutvikling er en kommunal enhet innenfor byutviklingsområdet med ansvar for å opprettholde (drift/vedlikehold) og forbedre tjenestetilbudet og den tekniske infrastrukturen (investering) overfor Trondheims befolkning. Enheten skal ivareta fellesskapets interesser gjennom planer og utviklingsprosjekter. Les  mer om Stabsenhet for byutvikling på deres egen side.

Enheten står som formell bestiller av disse tjenestene, som omfatter:

• Investeringer
• Drifts- og vedlikeholdsoppgaver innen veg, vann- og avløp
• Bolig-/næringsarealer
• Parker og grøntanlegg
• Husholdningsavfall og kollektivtjenester

Enheten har også ansvaret for kommunens kjøp og salg av byggegrunn og utleie av gateareal m m, og står på vegne av kommunen som eier av alt ubebygd areal. Stabsenhet for byutvikling utøver eierskap på ubebygd kommunalt areal på vegne av rådmannen og politikerne i Trondheim, og har ansvar for kjøp, salg og utleie av kommunal grunn.

Stabsenhet for byutvikling er også satt til å forvalte de ressurser på teknisk sektor som våre politikere bevilger, ved å inngå avtaler om utførelse med en rekke samarbeidspartnere, både kommunale og eksterne. Vi besørger planleggingen og spesifiserer bestillingene, mens våre avtalepartnere sørger for gjennomføring, drift og vedlikehold.

Hovedleverandører til disse tjenestene er:

• Trondheim bydrift (teknisk infrastruktur)
• Trondheim renholdsverk AS (avfall)
• TeamTrafikk AS (busstjenester)

Noen nøkkeltall for forvaltningsansvaret (oppdatert juni 2009):

• 570 km kommunale veger / 160 km gang-/sykkelveger. Gjenskaffelsesverdi ca 4 mrd kr.
• 750 km vannledninger, 18 damanlegg, 2 vannbehandlingsanlegg, 23 pumpestasjoner og 12 høydebasseng.
• 1100 km avløpsledninger, 53 pumpestasjoner, 67 regnvannsoverløp, 5 renseanlegg og 5 slamavskillere. Gjenskaffelsesverdi (V/A) ca 7 mrd kr.
• 42 600 renovasjonsabonnenter for ca. 170000 innbyggere
• Husholdningsavfall per innbygger 399 kilo
• Totalomsetning tekniske tjenester: Drift ca. 620 mill Kr, investering ca. 420 mill Kr (2009)

Til å forvalte denne infrastrukturen har Stabsenheten ca 60 medarbeidere, i hovedsak ingeniører, men også jurister, økonomer og landskapsarkitekter. Enheten er organisert med en stabssjef som leder, og tre avdelingsledere med ansvarsområder innen Investering/Utvikling, Drift/Vedlikehold og Lovforvaltning.

Innen Stabsenhet for byutviklings ansvarsområde vil miljøet bli ulikt påvirket i de enkelte fagsektorer. De mest betydningsfulle miljøpåvirkningene innen hvert område er  markert med fet skrift.

Innen veg og trafikk:

• Vegtrafikkstøy overfor vegens naboer.
• Svevestøv fra veger
• Salting og kjemikaliebruk på vegene.
• Trafikkvolum, sammensetning av trafikken.
• Trafikkulykke
  
  

  

Innen vann og avløp:

• Kvalitet på, og forbruk av drikkevann.
• Utslipp til avløpssystemet.
• Utslipp fra avløpssystemet.
• Utslipp fra tekniske anlegg og husdyrhold.
• Slaggstoffer og restprodukter fra renseanlegg.

Innen grønn infrastruktur:

• Naturverdier og -kvaliteter på byens grønne infrastruktur.
• Opparbeidelse og utforming av lekeplasser, ballplasser og badeplasser.
• Trivselsfaktor i beplantninger og byforskjønnelse.

Innen avfall:

• Avfallshåndtering
• Støy, støv og lukt fra avfallshåndtering
• Utslipp fra avfallsanlegg

Gjennom forvaltning av byens tekniske infrastruktur, har stabsenheten et meget betydelig miljøansvar uttrykt gjennom å sørge for:

• Trygge veger for alle trafikkantgrupper med minimale støy og støvplager.
• Sikker vannforsyning og rent drikkevann
• Minimale og kontrollerte utslipp.
• Avløps- og avfallsbehandling med optimal gjenvinning.

I forvaltningen av disse, - for byen viktige fagområder, står miljøtenkning helt sentralt.

Stabsenhet for byutvikling har et generelt kvalitetssikringssystem hvor miljøaspekter er preger innholdet. I løpet av 2006 ble Stabsenheten miljøsertifisert etter NS-ISO 14001.

På samme måte som for miljøpåvirkningene, kan tiltakene og virkemidlene som Stabsenhet for byutvikling rår over mht miljøforbedringer sorteres på fagområder. De høyest prioriterte miljøtiltakene innen hvert fagområde er nedenfor markert med fet skrift.

Innen veg og trafikk:

• Støybegrensning ved fartsregulering og lokale tiltak
• Støvbegrensning hele året, f.eks ved feiing/suging, befuktning av vegbanen, påvirkning til bruk av piggfrie dekk
• Miljøriktige kjemikalier til strøing og støvreduksjon
• Gjennvinning av vegmaterialer og miljøvennlig vegbygging

Innen vann og avløp:

• Kontinuerlige overvåkningsprogrammer for råvann og drikkevann med prøvetaking / analyser gir mulighet for rask respons ved evt hendelser. Tilsvarende program for bekker, elver og sjø (badeplasser).
• Kontinuerlig utslippsovervåkning fra renseanlegg og overvåkning av slamkvalitet
• Restriktive bestemmelser for aktiviteter i og ved byens hovedvannkilde Jonsvatnet, og streng håndhevelse av overtredelser
• Holdningsskapende arbeid mht vannforvaltning mot befolkningen og skoler mv i forhold til vannforbruk, utslipp av kjemikalier, forurensning av drikkevannskilder m.m.

Innen grønn infrastruktur:

• Sikring av grønne verdier gjennom påvirkning, innspill og godkjenning av fysiske planer
• Riktig valg av planter og trær, og med egnet skjøtsel

Innen avfall:

• Fremme avfallsreduksjon, for eksempel gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid
• Bidra til ombruk, material- og energigjenvinning ved en effektiv kildesortering
• Miljømessig forsvarlig restavfallsbehandling
• Bruke avgifts- og gebyrordningene som aktive miljøinsitamenter i den totale avfallshåndteringen

De viktigste virkemidlene for miljøpåvirkning i alle fagområdene vil være faglig premissgivning, medvirkning, kontroll og godkjenning av planer på alle nivå, - fra kommuneplaner, hovedplaner, regulerings- og utbyggingsplaner, til prosjektering og detaljering.

Likeledes kan Stabsenheten som bestiller og innkjøper av tjenester og leveranser innen teknisk infrastruktur,  gjennom funksjons- og ytelsesbeskrivelser sette presise miljøkrav. I de tilfeller hvor miljøgevinster har en ekstra kostnadsdimensjon, vil avveiningen ofte være styrt av budsjettrammer.

Nasjonale miljømål

Stabsenhetens virksomhet spenner over en rekke områder hvor det er satt eller burde vært satt nasjonale miljømål.

Innen veg og trafikk:

• Bedre luftkvalitet  ved å redusere svevestøv.
  Forurensningsloven har forskrifter med krav til luftkvalitet: Maks  35 dager med høyere konsentrasjon av Pm10 enn 50 mikrogram pr kubikkmeter (Gjelder fra 01.01.2005).
• Redusere støy og støyplager.
  Forurensningsloven har forskrifter med krav om støybegrensninger: Maks 42 dbA målt innendørs. Skal være gjennomført i løpet av 2005.
  

• Øke gjenvinningen av asfalt.
  Norsk Asfaltforening har i samarbeid med Statens forurensningstilsyn satt krav til gjenvinning av asfalt: Minst 80 % av oppgravd og avfrest asfalt skal gjenvinnes.
• Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall
  Mål: 70% gjenvinning av betong innen 2005

Innen vann og avløp:

• Sikre drikkevannskilder og vannforsyning.
  - Drikkevannsforskriften er et omfattende regelverk som setter klare krav til vannverkseier (kommunen) og dennes ansvar for å sikre vannkilder og vannforsyning mot forurensning.
  - Rammedirektivet for vann (lenke) sette krav til miljømål (god økologisk tilstand) for alle vannforekomster. Miljømål skal utarbeides, overvåkningsprogram skal lages, handlingsplaner utarbeides og tiltak gjennomføres.
• Redusere lekkasjer og sikre gode avløpssystemer.
  På 90-tallet ble det målsatt en nasjonal opprydding på avløpssektoren innen 2000. Denne er i hovedsak oppfylt. Som for vann er avløp og utslipp strengt regulert gjennom Forurensningslovenog forskrifter til denne.

Innen grønn infrastruktur:

• Tilstekkelige og tilgjengelige grøntanlegg og friområder.
  Nasjonale miljømål for friluftsliv finnes på Miljøstatus i Norge . Under disse vil man finne det som angår "vår" grønne infrastruktur. St.meld. nr 39 (2000-2001) Om friluftsliv, med St.innst. nr 147 (2000-2001) danner grunnlaget for målene.
• Gode oppvekstmiljøer og tilgang på trygge lekeplasser.
  Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i plansaker (miljø og helse) omhandler bla forhold som angår lekeplasser og nærområder for de minste.
  

Innen avfall:

• Avfallshåndtering i tråd med gjeldende regelverk. Forurensningsloven med forskrifter regulerer avfallsområdet. EU-regelverket er førende for norsk lovgivning på denne sektoren. I tillegg er det sentrale bestemmelser i Produktkontrolloven og Kommunehelseloven som angår avfallssektoren.
• Oppfylle nasjonale målsettinger mht avfallsreduksjon, gjenvinning og farlig avfall. Nasjonale målsettinger knyttet til avfallsreduksjon, gjenvinningsprosenter og en nullvisjon om farlig avfall er nedfelt i St.meld. nr 21 (2004-2005) Om rikets miljøtilstand.
   

Kommunale miljømål

På de tekniske fagområdene hvor Stabsenheten har sin virksomhet, vil ofte de kommunale miljømålsettinger være sammenfallende med de nasjonale. Spesielt gjelder dette der hvor målsettingen ligger i å tilfredsstille definerte krav. Slike tallfestede nasjonale krav og bestemmelser som man har innen trafikk (støv/støy), vann og utslipp er i utgangspunktet så vidt ambisiøse at kommunene sjelden går ut over disse i sine egne målsettinger. Men Trondheim kommune har en rekke delmålsettinger som hver for seg og samlet gir miljøeffekter ved oppnåelse.

Av slike miljørelaterte målsettinger innen Stabsenhetens virksomhetsområde, kan følgende eksempler nevnes:

Innen veg og trafikk (se på "Transportplan for Trondheim"):

• Øke gang-/ sykkeltrafikk og kollektivtrafikkandelen
• Sentrum som attraktivt bolig- og handelsområde.
• 80 prosent piggfriandel. I Transportplanen settes det mål om 80 % andel piggfrie kjøretøyer innen 2002 for å redusere helseskader som følge av svevestøv. Piggfriandelen er ikke oppnådd (64 % vinteren 2004-05), men helsekravene er overholdt gjennom økt innsats på feie- og befuktningstiltak i gatenettet. Tiltakene er i stor grad finansiert gjennom piggdekkfondet som er bygget opp av midler innkommet gjennom avgiftsbelegging av kjøring med piggdekk i Trondheim.
• Redusere antall beboere plaget av trafikkstøy. Hovedplan setter også grenser for antall beboere utsatt for trafikkstøy. Målene her vil praktisk talt være oppnådd i løpet av 2005. Som et ledd i støvbekjempelsen skal lengden grusveger reduseres. Målet er satt til 1 km reduksjon pr år, tilsvarende ca 2 mill kr. Det er oppfordret til lokale finansieringsbidrag med sikte på raskere erstatning av grusvegene med asfaltdekker.

Innen vann og avløp (se på "Hovedplan for vannforsyning" og "Hovedplan avløp"):

• Overordnet mål:
  • Ren jord, luft og vann og sikring av drikkevannskildene.
• Mål for vannforsyningen:
  • Brukerne av våre tjenester skal bli fornøyde og miljøbevisste.
  • All virksomhet og aktivitet i drikkevannskildenes nedslagsfelt, samt i selve kildene, skal skje i henhold til skjønn, lover og forskrifter.
  • Det skal produseres og distribueres et sunt og godt drikkevann.
  • Vannforsyningsnettets kapasitet og avbrudd i forsyningen skal være på et tilfredsstillende nivå.
• Avløpsteknsike mål:
  • Vannet i fjorden og Nidelva skal væree egnet til bading og sportfiske.
  •  Bekker og småelver skal være egnet til sportfiske.
    Det henvises til Helsedirektorates krav til god badekvalitet og SFT`s vannkvalitetskriterieer for ferskvann - SFT pbl. TA 905, klasse 2 (lenke)

Innen grønn infrastruktur:

• Trondheims grønne preg skal gi rammer for fysisk byutvikling.
• Tilgang på bynære rekreasjonsområder og naturopplevelser.
• En fremtid med variert natur og attraktive uteområder for lek og rekreasjon.

Innen husholdningsavfall (Avfallsplanen 2007-20016):

• Trondheim kommune skal bidra til å bremse veksten i avfall fra husholdningene.
• 90 % av avfallet fra husholdningene skal gjenvinnes og minst 40 % skal materialgjenvinnes. Vurdere å sortere ut våtorganisk avfall med tanke på produksjon av biogass til drivstoff-formål.
• Utslipp av farlige stoffer og klimagasser fra innsamling og behandling av husholdningsavfall skal ligge på et minimum.

For Stabsenhet for byutvikling vil de miljømessige hovedutfordringene kunne sorteres slik for de enkelte fagområdene:

Innen veg og trafikk:

• Strenger krav til luftkvalitet, svevestøv, støy og trafikksikkerhet.
  Svevestøvet reduseres for eksempel ved større renholdsinnsats i gaterommet finansiert bl a gjennom piggdekkavgifter, og ved at avgiftene i seg selv medvirker til at piggdekkbruken halveres ned til en totalandel på 20%.
• Bedre kollektivtilbud, og fysisk tilrettelegging for syklister og gående. Standarden på gang/sykkelveger må økes, spesielt vinterstid. Det samme gjelder for kjøreveger med sikte på å oppnå større piggfriandel.
• Reguleringer av privatbilismen ved en målrettet avgifts- og gebyrpolitikk (parkering, piggdekkbruk, bompenger, kollektivfeltet, vegprising m.m.)
• Effektiv og miljøvennlig is- og snørydding. Virkemidlene (salter, kjemikalier) har imidlertid ofte skadelige miljøvirkninger. Utfordringen ligger i en optimalisering av nytteeffekter, skadevirkninger og kostnader.

Innen vann og avløp:

• Forfall i ledningsnettet: Fornyelsesprogrammet må plan- og budsjettmessig ligge i forkant, og ikke i hovedsak styres av hendelser, nye myndighetskrav og utvikling av annen infrastruktur (veger, utbyggingsområder m.v.)
• Bevare et godt drikkevann ved kontroll med alle former for utslipp til jord og vann, og i særdeleshet i nedslagsfelter for byens drikkevann.
• Beredskap i forhold til vannforsyningskilder og vannforsyningsanlegg ved beredskapsplaner og sikkerhetstiltak

Innen grønn infrastruktur:

• Proritering av grøntsektoren, som kan lett komme i andre rekke når den skal prioriteres opp mot annen teknisk infrastruktur i tider med knapphet på ressurser.
• Byfortetting med økt standard på gjenværende friområder.

Innen avfall:

• Møte forbruksvekst med produsentansvar og klare økonomiske incitamenter for miljøprodukter og mindre bruk av emballasje.
• Byfortetting med miljøvennlige løsninger for avfallsinnhenting krever ny løsninger for avfallsinnhenting, hvor hygiene, lukt/støy, plassforhold, brannhensyn og effektivitet blir viktige momenter.
• Farlig avfall og opprydding etter gamle og nye forsøplinger. I Trondheim er estimatet på farlig avfall uten kjent behandling på 4000 tonn.

Det nye systemet for avfallssug gjør avfallshåndtering enklere og renere.	"En plass for alle" Agnar Mykles plass er en vellykket eksempel for offentlig rom der kravene om universell utforming og levekår er ivaretatt. (Rapport i pdf format)

Avfallsplanen 2007-2016
Hovedplan for vannforsyning
Vann og avløp - Infomaterial
Trafikksikkerhetsplan
Plan for Idrett og friluftsliv 
Kommunens årsrapport 2008 
Kommunens budsjett og økonomiplaner 
Kommunens planer og rapporter 

"Miljøplan for anleggsprosjekter
i Stabsenhet for byutvikling".

Byutvikling og arealbruk 
Vannforsyning og drikkevann 
Avløp og renseanlegg 
Støy

Trondheim bydrift
Trondheim parkering 
Trondheim Renholdsverk
Bysykler
Brukerundersøkelse Tr. bydrift
Trafikkplanlegging

Undervisningstilbudt vann & avløp
Elevhefter for vann og avløp