Husholdninger

Innhold:
Forbruk i lokal og global sammenheng
Forbruket i Norge er nesten tredoblet siden 1958
Flaskevann forbruker 1000 ganger mer energi enn springvann
Alle kan leve mer miljøvennlig


Økende forbruk gir økte klima- og miljøbelastninger	Flere velger de miljøvennlige alternativene

Forbruk i lokal og global sammenheng
Det har de senere årene vært gjennomført mange analyser av miljøbelastninger av ulike typer forbruk. Områdene som peker seg ut er særlig bygg/ bolig, transport og mat. En ny studie utført av EU viser at over 70 prosent av miljøbelastningen fra husholdningene kommer fra disse områdene, når hele verdikjeden fra ressursuttak til avfall regnes med. Både internasjonalt og nasjonalt arbeides det med å forbedre kunnskapen om miljø- og ressurskonsekvensene av forbruk i globalt perspektiv. Kilde: St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Globalisering av verdensøkonomien gjør det vanskeligere å få oversikt over og kontroll med de egentlige miljøkonsekvensene av produksjon og forbruk. Uttak av tropisk tømmer er et godt eksempel på dette. En stor del av vår forbruksøkning er basert på produkter som er produsert i land uten strenge miljø- og helsekrav. Lokalt forbruk av varer og tjenester påvirker derfor miljø og klima både lokalt og globalt.

Verdens befolkning vokser raskt. Innen 2050 kan vi være ni milliarder. Da må den globale matproduksjonen fordobles. Vårt lokale forbruk og vår miljøpåvirkning må vurderes i dette perspektivet.

Tilstand:

Forbruket i Norge er nesten tredoblet siden 1958

Husholdningenes miljø- og klimapåvirkning er sammensatt og varierer med livsstil og forbruk. Jo flere som deler på hus, vaskemaskin, tv, pc og oppvarming osv jo mindre forbruk og jo mindre energi og ressurser forbrukes. Det er langt flere enkeltpersonhusholdninger enn tidligere.

Størrelsen på boligen sammen med forbruket av energi, samt typen energi til oppvarming, er avgjørende sammen med ENØK-tiltak. Hvor ofte man pusser opp og hvor omfattende, virker også inn sammen med evt. valg av miljømerkede produkter når man handler inn stort og smått.

Bilde av kopper og plastsko
Det har vært en voldsom økning i husholdningenes forbruk. Økende velstand og mange lavpristilbud gjør kjøpeterskelen lav. Det store forbruket har uheldige miljø- og klimakonsekvenser både lokalt og globalt.

Folketall, energibruk og fortetting
Folketallet i Trondheim forventes å øke fra 140.000 innbyggere i 1991 til ca 200.000 innbyggere i 2020. Dagens ca 80.000 husstander i Trondheim har lavere gjennomsnittsforbruk enn nabokommunene. Det skyldes at Trondheim har en høyere andel blokkbebyggelse (ca 40%) og mindre boliger. I nabokommunene dominerer eneboligen. Det gjennomsnittlige energiforbruket per husholdning i Trondheim var i 2006 på 17.900 kWh pr år, mens tilsvarende tall i nabokommunene var godt over 20.000 kWh. Dette er bl.a resultat av en bevisst areal- og boligpolitikk i Trondheim med fortetting og bygging av mindre boliger. 80% av all boligbygging i Trondheim de siste årene har skjedd som fortetting.

Forbruk
Forbruket i Norge er nesten tredoblet siden 1958. I perioden 1999-2001 var gjennomsnittlig årlig total forbruksutgift per husholdning 289.500 kroner. I 1958 var det tilsvarende beløpet 11.088 kroner, som omregnet til 2001-kroner tilsvarer om lag 106.700. Om man også tar hensyn til at husholdningene i denne perioden er blitt mindre, er det reelle forbruket mer enn tredoblet.

Figur som viser andelene av husholdningenes forbruksutgift som går til matvarer, bolig og transport

Fra 1990 til 2006 økte det norske klesforbruket med 80% og møbelforbruket økte med nesten 200%, ogås flyreiser hadde en enorm økning i denne perioden.

Bilde av tabell som viser den store økningen i norsk forbruk av klær, møbler og reiser

Det er forskjellig miljøkonsekvenser alt etter hva man bruker penger på. Forbruk av tjenester av typenkinobilletter, fysioterapi og restaurantbesøk forbruker generelt mye mindre ressurser og forurenser mindre enn samme mengde penger brukt på varer. Et viktig unntak som bekrefter regelen om at tjenester er miljøvennlige, er transport (spesielt flyreiser), som forurenser mye per krone. Kilde: Idebanken.

Les mer om miljø og forbruk hos Statistisk sentralbyrå.

Tegning som illustrerer at avfallsmengden pr innbygger pr år har økt ca 8 ganger fra 1950 til 2007.

Avfallsmengder
Forbruksveksten gjenspeiles i avfallsmengdene. I gjennomsnitt kastet hver nordmann 441 kg husholdningsavfall i fjor. Dette er 15 kg mer enn året før. I Trondheim ble det i snitt kastet 389 kg husholdningsavfall pr innbygger i fjor.

I perioden 1974 til 2007 økte mengden husholdningsavfall pr person i Norge fra 174 kg per år til 429 kg per år. Dersom hovedtrenden fra de siste årene fortsetter, vil det i 2015 være ca 600 kg husholdningsavfall pr innbygger.

Avfall og klimautslipp
Økte avfallsmengder gir økte utslipp av klimagasser – både i direkte utslipp og indirekte utslipp gjennom produksjon og transport andre steder. De fleste avfallstypene har betydelig klimarelevans, knyttet til produksjon av varene, transport samt deponering eller annen sluttbehandling. Avfall og avfallshåndtering er også en potensiell kilde til flere miljøproblemer som utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter.Gjenvinningsgraden for husholdningsavfall i Trondheim er høy, omlag 80%.

Noen sentrale årsaker til økningen i avfallsmengder er:

Økonomisk vekst og velstandsøkning
Høy omløpshastighet for produkter
Husholdningsstørrelse (redusert husholdningsstørrelse gir økt antall husholdninger)
Flyttefrekvens (Hyppige flyttinger gir mer avfall per person)
Hytta blir bolig nr 2 (høyere standard, mer bruk, mer avfall)

Miljøpåvirkning og konsekvenser:

Flaskevann forbruker 1000 ganger mer energi enn springvann

Næringsmidler
Hvor ofte man spiser kjøtt/fisk/skalldyr ift vegetarisk mat samt forbruket av ferdigdrikker som flaskevann, brus og liknende har betydning for miljøet. Mens forbruket av kjøtt har ligget nokså stabilt de siste 25 årene, så spiser nordmenn stadig mindre fisk og fiskevarer. Derimot har forbruket av frukt og grønnsaker økt.

1 kg biff krever 16.000 liter vann
Til produksjon av 1 kg biff kan det gå med så mye som ca 16 000 liter vann. I følge japanske forskere er produksjon av en kilo storfekjøtt er like miljøskadelig som å kjøre en gjennomsnittlig europeisk bil 250 kilometer, i tillegg til å ha en 100 watts lyspære stående på i nesten 20 dager. Analysen tok ikke med klimaskadene forårsaket av infrastrukturen på gården, og heller ikke av å transportere kjøttet. Dermed er den totale skaden faktisk enda høyere enn tallene skulle tilsi. En svensk studie fra 2003 viste at økologisk kjøtt, fôret med gress i stedet for konsentrert fôr, slipper ut 40 prosent mindre klimagasser og tar opp 85 prosent mindre energi.

Figur som viser at normenns konsum av alkoholdfrie drikkevarer er tidoblet siden 1958 mens melkeforbuker er nesten halvert i samme periode.

Flaskevann er energisluk
Konsumet av alkoholfrie drikkevarer (mineralvann og brus) er tidoblet siden 1958 og vi drikker i gjennomsnitt 77 liter per år. Dette er en lite miljøvennlig utvikling. Drikker du en liter flaskevann forbruker du minst 1000 ganger mer energi enn om du drikker en liter fra springen, ifølge en amerikansk studie. (Kilde: Flaskevann er energisluk.) I Norge har vi gjerne godt drikkevann i springen og dermed kan vi velge å ta miljøhensyn om vi ønsker det.

Klær, sko og kosmetikk
Miljøpåvirkningen fra husholdningene avhenger også av hvor ofte man kjøper seg nye klær og sko eller om vi gir bort/ får brukte klær. Det beslaglegges store landarealer i verden til bomullsproduksjon mange steder er bomullsdyrkingen preget av helsefarlig sprøytemiddelbruk og dårlige arbeidsforhold.

Impulskjøp som er billig for pengepungen er ofte dyrt for miljøet. Mengden kosmetikk, hudpleie og vaskemidler og om disse er miljømerket har betydning for husholdningenes miljøpåvirkning.

Bilder av utstillingsdukker og barbiedukker
Kjøper du to klesplagg i måneden, gir klesforbruket ditt et utslipp på nesten like mye
som to flyreiser fram og tilbake mellom Oslo og London !

Klima og indirekte utslipp
Når man skal beskrive trondhjemmernes klimagassutslipp er det ikke nok å se på de direkte utslippene som utgjorde 2900 kg pr innbygger i 2007. (Landsgjennomsnittet samme år var omtrent 11000 kg ). Tall for det reelle klimagassutslippet må også ta hensyn til de utslipp vi indirekte skaper gjennom vårt forbruk av produkter som er fremstilt i Kina og andre lavkostland. Nye beregningsmåter, såkalte karbonfotavtrykk gir et mer helhetlig og riktig bilde fordi det tar utgangspunkt i forbruk. Utslippene av klimagasser i Trondheim forventes å øke med 10% i 2020 sammenliknet med 1991.

Bilen
Mens Akershus var på toppen med 600 biler pr 1000 innbyggere i 2006, så var tilsvarende tall for Sør-Trøndelag 485 og landsgjennomsnittet 516.

Bilde av tabell som viser antall biler pr 1000 innbyggere i norske fylker samt diagram for økningen i antall biler

I 2007 var det 2,7 millioner personbiler i Norge og antallet har økt med 24% siste 10 år. Veitransport er ansvarlig for omlag en femtedel av klimagassutslippene.

Reise og transport
I 1946 reiste nordmenn i gjennomsnitt 4 km daglig (innenlands) og nesten halvparten av reisen (1,8 km) foregikk med jernbane. I dag reiser vi nesten ti ganger så langt: 38,5 km. Det er først og fremst bruk av personbil og fly som har økt. For jernbane og sjøtransport har tallene endret seg lite i løpet av vel 50 år,(faktisk reiste vi mer med jernbane i 1960 enn i 2001). I dag synes også den innenlandske flytrafikken å ha stabilisert seg, mens bilbruken fortsatt øker.

Bilder av biler, et og ei dame som sykler
Nordmenn reiser i dag ca 10 ganger så langt hver dag som i 1946.

Bilen står for det største transportarbeidet i Trondheim, og ca 58 % av alle reiser utføres med bil. Sykkelandelen i Trondheim er ca 12 % og dermed høyest blant norske storbyer.

Bilde som viser symbolet for sykkelfelt malt på asfalt
Bedre gang- og sykkeltilbud er en miljømålsetting for Trondheim. Tilrettelegging for miljøvennlige reisemåter gjør at flere velger miljø- og klimavennlige alternativer.

Kollektivtrafikken utgjør ca 11 % av totaltrafikken, men har en betydelig viktigere rolle når det gjelder skole- og arbeidsreiser, trafikk til/fra sentrum og lange reiser.

Utfordringer og miljøtiltak:

Alle kan leve mer miljøvennlig

Klimakalkulator
Ved å legge inn faktaopplysninger om husholdninger eller enkeltpersoner i såkalte ”klimakalkulatorer” kan man få et inntrykk av en ens faktiske miljøpåvirkning sammenliknet med gjennomsnittstall. Samtidig får man en pekepinn på hva man kan gjøre for å ta miljøansvar i hverdagen. Slike metoder tar hensyn til flere av de faktorene som er beskrevet i avsnittet om miljøpåvirkning og viser at det er mye man kan gjøre for å få en mer miljøvennlig hverdag.

Det vi skyller ned i vasker og avløp havner i sjøen – bruker man miljømerkede produkter reduserer man uønskede miljøskader. Kjøper man solide og varige gjenstander kan levetiden forlenges samtidig som det blir mindre avfall. Lurer du på hvordan et produkt eller hvordan en bedrift påvirker miljøet gir Miljøinformasjonsloven deg rett til å få svar.

Bilde av symbolene for miljøvennlige og etiske produkter

Hvis mange velger miljømerkede produkter vil etterspørselen etter disse gradvis dreie forbruket i en grønnere retning. Miljøhensyn vil oppta oss mer og mer i årene fremover, så man kan like godt starte forberedelsene og endre vaner med det samme. Tar du f.eks toget i stedet for å kjøre bil sparer du miljøet for 75% av utslippene og får god tid til å tenke ut flere miljøforbedringer.

Bilde av ender og enHegre på Theisendammen
Man må ikke ikke alltid reise så langt for å få givende naturopplevleser.
Bymarka har mye å by på og er et miljøvennlig alternativ. Bildet er fra Theisendammen. Foto: Steinar Grønnesby

En berikende naturopplevelse behøver ikke være på den andre siden av kloden. Trondheim og omegn har mange spennende og miljøvennlige opplevelser av mange slag for den som vil oppleve i nærområdene ! Les mer om friluftsliv på Miljøstatus.

Bilde som viser klistremerkene for

Reklame
Ulike undersøkelser i Norge viser at rundt 70-80 prosent av befolkningen ikke ønsker å motta uadressert reklame i postkassen. Likevel dumper det omtrent 60.000 tonn uadressert reklame ned i postkassene våre hvert år. Beregninger som Grønn Hverdags deltakere har gjennomført viser at dette fordeles med rundt 45 kilo uadressert reklame årlig pr husstand. Et enkelt klistremerke mot reklame på postkassa kan med andre ord gjøre stor forskjell.

Nå er det ikke lenger bare reklamen du kan reservere deg mot å få i postkassen. Den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1. juni, gjør det også mulig å reservere seg mot gratisaviser.Men det er ikke nok å ha merket postkassen med at du ikke ønsker uadressert reklame. Postkassen eller ytterdøren må merkes tydelig med "gratisaviser nei takk". Du kan lage din egen lapp, eller skrive ut dette merket fra Grønn Hverdag.

Det finnes en rekke konkrete miljøtips og inspirasjonskilder for husholdninger og enkeltpersoner. I lenkene til høyre finnes et lite utvalg