Jordbruk

Innhold:
Blå firkant Over halvparten av det dyrkede arealet brukes til kornproduksjon
Blå firkant Dyrket mark
Blå firkant Økoløft
Blå firkant Jordbruket påvirker miljøet både positivt og negativt
Blå firkant Strengere krav ift landbrukets miljøbelastning 
Blå firkant Reduksjon av landbrukets miljøbelastning skjer ved en rekke tiltak

 

Bilde av smilefjes som indikerer negativ utvikling

Bilde av smilefjes som indikerer positiv utvikling

Arealkonflikter og
press på dyrka mark

Satsing på økologisk
landbruk


Trondheim kommune er en av de største jordbrukskommunene i fylket med ca 63 km2 dyrka mark. Dette utgjør ca 18 % av kommunens areal på 342 km2. Ca. 50 km2 er egnet til kornproduksjon. Av dette er ca. 12,5 km2 av så god kvalitet at det kan dyrkes matkorn. Figur som viser arealfordeling i Trondheim

Sunn jord og rent vann danner selve grunnlaget for miljøvennlig matproduksjon. Dagens jordbruk preges av økte krav til miljø, kvalitet og effektivitet. At økende krav til effektivitet ikke skal gå på bekostning av miljøet er en stor utfordring. Det blir stadig viktigere at ei næring som jordbruk og en ressurs som jord forvaltes på en måte som ikke skader miljøet og balansen i naturen.

Bilder av kveg ved en driftsbygning i Trondheim
Trondheim er en av de største landbrukskommunene i Sør-Trøndelag. Ca 20% av arealet er dyrka mark. En del er under press for utbygging til andre formål.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

De siste 20 årene er det arbeidet aktivt for å redusere de negative miljøeffektene av landbruket og tilpasse produksjonen til naturgrunnlaget. På flere områder har jordbruket blitt mer miljøvennlig. F.eks. har bruken av handelsgjødsel og plantevernmidler gått ned, omfanget av høstpløying er redusert over tid og stadig mer landbruksplast blir samla inn og gjenvunnet.

Hensynet til kulturlandskapet med kulturminner og biologisk mangfold er vesentlig styrket de siste årene.

Bilde av hester ved Byåsen butikksenter
Nærhet til dyr, jordbruk og kulturmark er en kvalitet i mange av Trondheims boligområder. Bildet er tatt like ved ved Byåsen butikksenter og Theisendammen. Foto: Njål Pettersen


 Tilstand:

Over halvparten av det dyrkede arealet brukes til kornproduksjon

Trondheim kommune er den største kornkommunen i fylket. Av kommunens ca 63 km2 med dyrka mark er ca 41 km2 (66 % av samlet dyrka mark i kommunen) kornareal. Resten av jordbruksarealene nyttes stort sett til grasproduksjon (eng og beite). Kommunen er også en stor husdyrkommune.

Bilde av en flott kornåker
Ca. 50 km2 av kommunens totalareal på 342 km2 er egnet til kornproduksjon. Av dette er ca. 12,5 km2 av så god kvalitet at det kan dyrkes matkorn. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten - Landbruk


Det er ca 100 husdyrbruk i kommunen, med en betydelig produksjon både når det gjelder storfe, gris og fjørfe. Jorda i Trondheim er godt egna til korndyrking og en stor del av jorda er av så god kvalitet at det kan dyrkes matkorn.

Bilde av melkyr på beite
Trondheim kommune har ca 100 husdyrbruk med en betydelig produksjon.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten, Landbruk.


Det er gjort mye fra landbruksnæringas side for å redusere landbrukets miljøbelastning. Det er investert store beløp i utbedring av gjødsellager, siloanlegg, melkeromsavløp og hydrotekniske anlegg. Det foregår en kontinuerlig skjerping av regelverket når det gjelder jordbruk og miljø.



 Konsekvenser:

Dyrket mark

Jordbruket har både positive og negative effekter på naturmiljøet. Å drive jordbruk betyr at en griper inn i et landskaps økologiske balanse. Jorda dyrkes og det må tilføres plantenæringsstoffer slik at kulturplantene får best mulige betingelser. I et slikt system vil det naturlig nok bli større tap av næringsstoffer enn om det ikke var dyrket.

Dagens intensive jordbruk har derimot kommet mest i fokus i forbindelse med erosjon og avrenning av næringsstoffer til vassdrag, funn av plantevernmiddel i drikkevannskilder og utarming av det biologiske mangfoldet.

Avrenning fra jordbruket kan være en negativ konsekvens av å drive jordbruk. Pløying eller gjødsling om høsten, kombinert med mye nedbør fører hovedsakelig til de største utslippene. Dette er ingen stor risiko i Trondheim.

En annen konsekvens er overgjødsling, en tilfører mer gjødsel enn det plantene klarer å ta opp. Et resultat er forurensing av vannkilder som kan føre til algeoppblomstringer som setter usmak på vannet, gjør det uklart og i noen tilfeller også giftig.



"Økoløft"

På jordbruksarealene må det nødvendigvis foregå en viss aktivitet som kan være belastende på miljøet. Det gjelder både jordarbeiding, gjødselspredning og bekjempelse av ugras og skadedyr.

Bruk av plantevernmidler og ensidig dyrking kan være en trussel mot kvaliteten på jorden. Økologisk landbruk er et system som opprettholder et sunt jordsmonn, bærekraftige økosystemer og biologisk mangfold.

Trondheim er en del av samarbeidsprosjektet "Økoløft i kommuner", en satsing på økologisk produksjon og forbruk. I økologisk landbruk legges det opp til et dyrkingssystem med stort mangfold og variert vekstskifte. Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler blir ikke benyttet.

Bilde av logo for

Innen 2012 er hovedmålene økt bruk av økologisk mat innen kommunens produksjonskjøkken, barnehager, skoler og SFO.

Den økologiske produksjonsmetoden innebærer positive bidrag ved at det ikke brukes plantevernmidler og lettløselig plantenæring, og ved at det legges vekt på kretsløptankegangen ved bruken av ressurser.

Landbruksforetak kan søke tilskudd for økologisk drift.



 Påvirkning:

Jordbruket påvirker miljøet 

Jordbruket har gjennom tidene formet landskapet rundt oss, og påvirkningen på miljøet er av både positiv og negativ karakter. Tidligere tiders ekstensive jordbruk har ført til et åpent kulturlandskap med et mangfold av dyre- og plantearter.

Bilde av Høstad Gård
Jordbruket former landskapet rundt oss. Kulturlandskap er viktig både for biologisk mangfold og for bomiljøet i kommunen. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten, Landbruk.


Det er mange indikasjoner på at jordbruket tar mer miljøansvar i dag enn før: Mengden fosfor og nitrogen i handelsgjødsel har gått noe ned og husdyrgjødsla brukes mer riktig. Det er viktig for å redusere avrenning av næringsstoffer til vassdraga. Valg av jordarbeidingsmetode vil ha mye å si for hvor mye næringsstoff som går tapt gjennom jorderosjon. Arealet som høstpløyes er kraftig redusert. Flere bruk har også lagt om til økologisk drift.



 Målsettinger:

Strengere krav ift landbrukets miljøbelastning

Det stilles stadig strengere krav til reduksjon av landbrukets miljøbelastning. Næringa er også opptatt av dette og har selv tatt initiativ til en kvalitetssikringsordning (KSL) der kvalitet og miljø i alle ledd av produksjonen skal dokumenteres. I tillegg foregår det en fortløpende skjerping av lovverket.

Bilde av jordbrukslandskap ved Bekken mot Stokkaune og av trær på Reppe

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Utfordringene er knyttet til tiltak for å ivareta kulturlandskap og redusere forurensing. Programmet gir også retningslinjer for det regionale miljøprogrammet, som påpeker utfordringer som det bør satses på i hvert enkelt fylke. I Sør-Trøndelag har miljøprogrammet som hovedmål å forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom aktiv landbruksdrift, samt videreutvikle miljøvennlige driftsmetoder i landbruket.

Miljøplaner vil være et verktøy for å dokumentere miljøinnsatsen overfor resten av samfunnet. Miljøplanen skal også bidra til at tiltak rettes mot de største utfordringene regionalt og nasjonalt. I tillegg til de overordna planene skal hvert enkelt bruk ha en egen miljøplan for å dokumentere gardens miljøinnsats.




 Utfordringer og tiltak:

Reduksjon av landbrukets miljøbelastning skjer ved en rekke tiltak

Lønnsomheten i landbruket har vært synkende i mange år og det har også vært en stor nedgang i antall husdyrbruk. Når antallet beitende husdyr reduseres fører det til en gjengroing av beitearealer med påfølgende endring av kulturlandskapet. En stadig større del av dyrkamarka benyttes til korndyrking.

Bilder av beitende melkekyr
Det har vært en stor nedgang i antallet husdyrbruk. Dette henger sammen med bl.a synkende lønnsomhet. Foto: Njål Pettersen 

Det er innført en rekke tiltak for å redusere landbrukets miljøbelastning. Flere av tiltakene har næringen selv pålagt seg. Andre er innført i form av lover og forskrifter.

Ett av virkemidlene er i form av støtte gjennom regionale miljøtilskudd (RMP)og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).

SMIL-midler settes av gjennom jordbruksfohandlingene og fylkesmannen fordeler midlene til kommunene.  En av utfordringene består av å kartlegge hvilke tiltak som skal prioriteres og utforme gode kommunale tiltaksstrategier.

Av miljøtiltak som er innført eller skal innføres kan nevnes:

- Autorisasjonsbevis for salg, kjøp og bruk av plantevernmidler. Alle som skal selge, kjøpe eller bruke plantevernmidler må gjennomgå et autorisasjonskurs, og bestå en eksamen. Det har ført til en nedgang i bruken av plantevernmidler, og en mer riktig bruk.

- Obligatorisk gjødselplanlegging på alle gårdsbruk for å bidra til mest mulig riktig gjødsling.

- Tilskuddsordning for å stimulere til å utsette pløyinga til våren på erosjonsutsatt jord. I dag er det ca. 13000 dekar (20 %) av dyrkamarka i Trondheim som vårpløyes.

- KSL (kvalitetssystem i landbruket) som skal dokumentere produksjonen i alle ledd "fra jord til bord".

- Forskrift om miljøplan i landbruket. Planen skal gi en oversikt over miljøtilstanden på gården, samt en plan for hvordan miljøverdiene skal ivaretas og forbedringer foretas.

-Det gjennomføres årlig en organisert innsamling av landbruksplast.

Bilde av høyballer i plast samt et vatn i jordbruksområde
Blant de mange miljøtiltakene i jordbruket er innsats for å hindre avrenning til vann og vassdrag og ordninger for å samle inn og gjenvinne jordbruksplast. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.