Jordbrukets kulturlandskap

Innhold:
Jordbrukets kulturlandskap gror igjen og bygges ned
Industrialisering og økonomi påvirker kulturlandskapet
Økt bevissthet sørger for flere positive tiltak


Mindre beite gir betydelig gjengroing	Økonomiske midler til skjøtselstiltak for å sikre kulturlandskapsverdiene

Jordbrukets kulturlandskap er det landskapet variert jordbruksdrift har formet ved aktiv drift gjennom mange år, men som også har hovedtrekk av den opprinnelige naturen i seg.

Jordbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealene, gammel kulturmark, kulturminner, små og store bygninger knyttet til gårdsdrift, arealer med spor etter jordbruksdrift i innmark, udyrka mark som skogbryn, rydningsrøyser, steingjerder, åkerholmer, våtmark og vannløp.

Bildet-er-fra-Elset
Elset på Byneset i Trondheim er en del av et moderne jordbrukslandskap med store innslag av gammel kulturmark. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Kulturlandskapet gir et speilbilde av jordbrukets driftsmetoder og gjeldende landbrukspolitikk.

Plante og dyrelivet i kulturlandskapet er på den måten vår biologiske kulturhistorie. Hvis f.eks. beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med skog. Beiting med husdyr er et særlig viktig tiltak for å holde kulturlandskapet åpent og i hevd.

Jordbrukets kulturlandskap er et langsiktig miljøgode for befolkningen som er skapt gjennom aktiv jordbruksdrift over lang tid.

Landskapet vil være i en stadig forandring etter som driftsformene endres i takt med stadig endringer i jordbrukets rammebetingelser.
For nye næringer i landbruket, f.eks. reiselivsnæringen, er det helhetlige og levende kulturlandskapet et meget viktig element i markedsføringen.

Kulturlandskapet betyr mye for folks tilhørighet og identitet. Opplevelsesverdiene i kulturlandskapet er sterkt knyttet til bruken av landskapet og hvordan folk lever i det.

For å opprettholde et levende og variert kulturlandskap er det nødvendig både med levende bygder, et bevisst helhetsperspektiv i forvaltningen, og en samordnet innsats av både private og offentlige interesser.

Tilstand:

Jordbrukets kulturlandskap gror igjen og bygges ned

Jordbrukets kulturlandskap i Trondheim er svært variert. Vi har et stort spenn fra rester av et herregårdslandskap på Rotvoll til store sammenhengende og åpne landbruksområder på Leinstrand og Byneset og til mer spredt gårdsdrift og mer beitelandskap i Bratsberg og rundt Jonsvatnet.

Alle_Rotvoll
De vakre alléene vitner om tidligere tiders herregårdslandskap. Bilde fra Rotvoll.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Fra tidligere å være et svært åpent landskap der utstrakt beitebruk og hogst holdt vegetasjonen nede, er nå jordbrukets kulturlandskap utsatt for en betydelig gjengroing. Det gjelder først og fremst områdene der det tradisjonelt har vært husdyrdrift. Årsaken er i hovedsak at antall bruk med beitedyr har gått drastisk ned de siste tiårene. Det fører til at beiteområdene ikke lenger beites, og gradvis gror igjen.

Bilde av boligfeltet Akka bakka på jordbruksmark i Trondheim
Boligfeltet Akka bakka som rommer et sameie og et borettslag på Utleir Østre.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Eldre kulturlandskap og jordbruksområder, særlig nær bykjernen, er de siste 30 åra bygd ned i stor stil. Rester av viktige gjenværende kulturlandskapsområder under et sterkt utbyggingspress. Selv om det med dagens utbyggingsstrategi satses på fortetting forhindrer ikke det at det er stort press på jordbruksarealet med viktige kulturlandskapselementer.

Drivkrefter:

Industrialisering og økonomi påvirker kulturlandskapet

Jordbrukets kulturlandskap er i stadig forandring. Jordbruksdriften vil til enhver tid virke inn på kulturlandskapet. De siste 50 år har det skjedd en enorm forandring i form av økt mekanisering og industrialisering av landbruket. Det har vært foretatt planering av store arealer samt bekkelukking, fjerning av kantvegetasjon, åkerholmer m.m. Særlig på 70-tallet ble gårdbrukerne stimulert til å gjennomføre slike tiltak i form av statstilskudd. Det er liten tvil om at kulturlandskapet ble sterkt forandret som følge av den statlige landbrukspolitikken som ble ført.

Bilde av Kulturlandskap i Trondheim
Lønnsomhetskrav i landbruket kan påvirke landskapet ved at det formes og tilrettelegges
for effektive maskiner. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Antall bruk i Trondheim med husdyr har sunket dramatisk de siste 20 år. I dag er det bare ca 100 husdyrbruk igjen. Selv om det nå er innført bestemmelser om at storfe skal ut på beite om sommeren, er ikke det nok til å hindre at store beiteområder gradvis gror igjen med lauvskog fordi de ikke beites eller fordi beitetrykket er for lite. Dette er en prosess som er vanskelig å snu. Å holde beitearealer åpne med manuell eller maskinell høsting er lite aktuelt. Det må inn beitedyr hvis et beitelandskap skal opprettholdes.

Utfordringer og tiltak:

Økt bevissthet sørger for flere positive tiltak

Både fra statlig hold og fra næringa er det et ønske om å sette inn ressurser for å pleie kulturlandskapet. Viktigheten av et levende kulturlandskap vinner mer og mer innpass i næringa, og i jordbruksoppgjøret (resultatet av de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i landbruket) blir det hvert år satt av økonomiske midler til skjøtselstiltak for å sikre kulturlandskapsverdiene.

Sørem
Sørem i Bymarka nær Granåsen skianlegg utgjør en helhet gjennom bygningsmiljø og innmark. Området er lett tilgjengelig via nærliggende løyper og turstier.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Vi ser nå at reetablering av kantvegetasjon, vegetasjon i eiendomsgrenser og leplanting er på fremmarsj. Åpning av gjenlagte bekker og restaurering av tidligere beitemark er også tiltak som nå gjennomføres.

De nevnte kulturlandskapsmidlene fra jordbruksoppgjøret er i utgangspunktet øremerket tiltak for landbrukseiendommer i drift.

Det kan søkes om tilskudd fra ordningen "Spesielle tiltak i landbrukets
kulturlandskap" (STILK).

Dette omfatter ulike skjøtselstiltak som f.eks:

Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd.
Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet.
Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer
Tiltak for å bevare freda og verneverdige bygninger som skal brukes i næringsvirksomhet.

Tilskudd til områdetiltak.

Ordningen med områdetiltak skal gi en bedre samordning av virkemidler rettet mot miljøkvalitetene i vassdragene og i kulturlandskapet innenfor geografisk avgrensede områder. Områdetiltakene skal fremme helhetstenkningen i miljøsatsningen og bidra til å skape lokalt engasjement og samarbeid om tiltak mellom grunneiere og den øvrige befolkning.

3. Regionale miljømidler - Regionale tilskuddsmidler for bruk i drift som også berører kulturlandskap

Generell støtte for å ivareta kulturlandskapet gjennom vanlig jordbruksdrift.

01.01.2003 kom Forskrift om miljøplan i landbruket. Formålet er å stimulere til mer miljøvennlig produksjon. En kartlegging av kulturlandskapsverdier inngår i miljøplanen.

Bilde av kulturlandskap i Trondheim