Innhold:
 Flere truede arter i Trondheim 
Skogbruk, jordbruk og utbygging  truer våre arter 
 Planter og dyr i økosystemet 
Hensyn til truede arter kan tas gjennom kartlegging, planarbeid og informasjon 

Noen truede arter som f.eks. oter, trane og havørn, har vist fremgang de siste årene. Likevel går mange arter tilbake. Den viktigste årsaken til dette er ødeleggelse eller redusering av deres leveområder.

Havørn er blitt et vanligere syn i Trondheim og bestanden er økende på landsbasis.
Oter er vanlig langs strandsonen og ved bekker og elver der det er tilgang på fisk.
Foto: Ørn - Njål Pettersen, Oter - Steinar Grønnesby

De siste årenes registreringer av arter og artenes leveområder (naturtyper) har gjort at vi har fått større fokus på dette i f.eks. kommuneplanprosessen. Mye står fortsatt igjen. For mange arter har vi manglende kunnskap til og bevisstgjørelsen av viktigheten til å bevare de naturverdiene vi har er en lang prosess.

Mange truede plante- og dyrearter har tilknytning til naturtyper som er i ferd med å forsvinne. Dette gjelder spesielt kulturlandskapsarter. Opphør av tradisjonell drift av gammel beite- og slåttemark fører til en forringelse av det biologiske mangfoldet. Gjødsling og bruk av plantevernmidler fører til en fattigere vegetasjon, der bare de mest konkurransesterke plantearter dominerer.

Ved å søke i Artskart, en tjeneste fra Artsdatabanken, kan man blant annet få oversikt over registrerte rødlistearter i Trondheim.

Arter som står på rødlista deles inn i forskjellige kategorier, avhengig av hvor truet de er. Korsandemat og bukkebeinurt er eksempler på arter som er kritisk truet i Trondheim (rødlistekategori CR). Begge artene er knyttet til miljøer som er i ferd med å forsvinne, enten på grunn av inngrep eller gjengroing. Stor salamander er et eksempel på en sårbar art (rødlistekategori VU). Den er knyttet til fisketomme dammer, en naturtype som har blitt mer og mer sjelden i Trondheim pga drenering, utbygging eller utsetting av fisk.

Vi har også et spesielt ansvar for å ivareta kornkråke og fiskemåke.

Her kan du lese mer om viktige og sårbare dyrearter og plantearter i Trondheim.

Det er flere kornkråkekolonier i Trondheim. Dette er den nordligste forekomsten i Norge. 
Foto: Einar Kongshaug.

Fiskemåken finnes i Trondheim i sommerhalvåret. Bestanden er blitt mindre.
Gråmåken er her hele året. Foto: Fiskemåke: Unni Ulltveit, Gråmåke: Njål Pettersen
 

Det er intensiv arealbruk innen skogbruk, jordbruk og ved utbygging som er de største truslene mot truede arter i Trondheim. Hovedtrusselen mot mange arter er ødeleggelse og fragmentering av leveområder og spredningskorridorer.

Endring eller reduksjon av artenes leveområder fører til at balansen mellom artene endres. Noen arter blir sterkt presset og står i fare for å bli utryddet mens andre, gjerne mer konkurransedyktige og noen ganger fremmede arter, får bedre leveforhold og øker sterkt i antall.

Det rike fuglelivet i fjære- og gruntvannsområdene våre blir truet av utbygging, forurensning og motorisert ferdsel til vanns. Spesielt sjøområdene øst for Ladehalvøya mot Malvik grense har i de siste 20 årene blitt drastisk endret. Strekningen representerer et område som har internasjonal betydning for vannfugl. Betydelige framtidige utbyggingsplaner i området vil legge ytterligere press på fuglelivet. Gjennom kartlegging søker vi nå å få best mulig kunnskap for å ivareta dette rike fugleområde.

Salamander er sårbar for gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse av vinteroppholdsområder. Forekomst av både liten og stor salamander i Trondheim har blitt kartlagt. Les mer om stor salamander på Miljøstatus Sør-Trøndelag.

Storsalamander er en sårbar rødlisteart. Gjenfylling av dammer og utsetting av fisk ødelegger leveområdene.  Foto: Jon Kristian Skei

Hønsehauk og storfugl er eksempler på arter som trenger gammelskog. Denne naturtypen er sterkt redusert i Trondheim. Vår kartlegging av storfuglens leikplasser har vist at flere plasser er utgått på grunn av hogst. Det finnes dokumentasjon på bare noen få sikre leikplasser.

Alle typer skogshøns finnes i kommunens markaområder (storfugl, orrfugl, jerpe og rype). Bildene viser orrhane i spillpositur og tiur med røyer på leik. 
Foto: Steinar Grønnesby

Til slutt kan spredningen av fremmede dyre- og fiskearter som mort, mink, sik, ørekyte og kanadagås være en trussel mot det opprinnelige artsmangfoldet. En oversikt over fremmede plantearter i Trondheim kan du lese mer om her. 
                   

Det biologiske mangfoldet utgjør fundamentet for å opprettholde menneskers liv på jorda. Dyr og planter utgjør sentrale elementer i økosystemene, som også mennesker er helt avhengige av. I tillegg utgjør naturen og det biologiske mangfoldet et viktig grunnlag for menneskers livskvalitet.

Blant de mest relevante målene for Miljøenheten er:

Markaplanen del 1 - Visjoner, mål, retningslinjer:
8.4 Forvaltning av skogen

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling
1.6 Langsiktige mål, c

Kommuneplanens del III - Kap 3. Byens utvikling - med bærekraft som rettesnor:
Mål 8: Trondheim – miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann
Mål 9 a): Bygge byen innover og samtidig sikre grønnstrukturen og det historiske bybildet

Kartleggingsarbeidet som er gjort i kommunen har gitt bedre oversikt over tilstanden til enkeltarter, som f.eks. salamander, skogsfugl, hønsehauk og hubro og deres leveområder. Spesielt stor vekt har blitt lagt på leveområder til sårbare arter (bl.a. rødlistearter). Disse er vektlagt på vilt- og naturtypekartene og på den måten tatt hensyn til i utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel .

Ved siden av artenes leveområder er det også svært viktig at spredningskorridorene blir ivaretatt. Innsnevring og fragmentering av slike korridorer kan ha store følger for viltet og bør unngås.

Det bør fortsatt fokuseres mer på verdifull gammel kulturmark. Et viktig hjelpemiddel her er ulike tilskuddsordninger gjennom staten, f.eks. SMIL-midler til jordbruksnæringen. Samarbeid mellom forvaltningen, forskningsinstitusjoner og private aktører, f.eks. frivillige organisasjoner har også vist seg å være nyttig med tanke på bevaring av verdifult kulturlandskap. På Lian-Solem har kommunen inngått en avtale med Lian Vel ang. bruk av beitedyr på arealene. På Grønlia på Lade er WWF Midt Norge involvert for å skjøtte kulturmarken gjennom årlig skjøtsel. Begge disse prosjektene følges opp av fagfolk ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Bever på Baklidammen.  Foto: Einar Kongshaug

Det ble utarbeidet en forvaltningsplan for bever i 2007. Planen gir status for beveren innen kommunen med antall kjente kolonier og potensielle vassdrag som kan være leveområder for beveren. Ulike konfliktsforhold er også kartlagt og drøftet. Beveren har stor opplevelsesverdi for innbyggerne i Trondheim, og for å bevare beveren i etablerte vassdrag, er det nødvendig å regulere bestanden slik at overbeiting og flytting ikke skjer.

Informasjonsspredning om både vanlige og truede arter bidrar til å øke forståelsen for våre naturverdier. Vi har utarbeidet faktaark om bl.a. flaggermus, grevling, hønsehauk, skogsfugl, elg og bever.

Elvemuslingen i Trondheim. Arten har hatt en dramatisk tilbakegang i hele Europa de siste 100 åra. Årsaken er tidligere perlefiske og forringelse og ødeleggelse av leveområder. Foto og © Bjørn M Larsen. 

Mer informasjon om Elvemusling finnes i "Elvemusling i Trondheim kommune -  Statusrapport 2005-2007".