Støy

Innhold:
Blå firkant Mange er utsatt for støy
Blå firkant Støy gir helseplager og mistrivsel
Blå firkant Transport, arealbruk og nye aktiviteter
Blå firkant Strengere krav til støynivå
Blå firkant Tiltak mot støy

Bilde av smilefjes som indikerer negativ utvikling

Bilde av smilefjes som indikerer positiv utvikling

Mange boligområder ligger nær trafikkerte veier

Støyproblematikken en vesentlig del av kommuneplanens visjon for bedre miljø som fremmer helse og trivsel


Det er mange støykilder i det moderne samfunnet. Lydbildet påvirkes av levestandard og den tekniske utviklingen. Hva som oppfattes som støy, vil være ulikt fra person til person.

Bilder som viser stillheten ved et vatn i skogen og veitrafikk med støy og støv
Støy defineres gjerne som uønsket lyd. Støy er blitt et samfunnsproblem, og en stor del av befolkningen plages av dette. Stillhet er en viktig verdi for mange mennesker, særlig i forbindelse med rekreasjon. Foto: Trondheim kommune

Gode lydforhold der man bor og oppholder seg er viktig for trivsel og helse. Støy er forurensning etter forurensningsloven. Det er mange ulike kilder til støyforurensning, og krav til lydnivå er omtalt i forskjellige regelverk. Man kan finne mye informasjon om dette på Statens forurensningstilsyns nettside (www.sft.no).


 Tilstand:

Mange er utsatt for støy

Det er beregnet at mengde støy i Norge har økt med 9 % mellom 1999 og 2007. Støy fra veitrafikk har økt med 15 % i samme periode. Antall personer som er plaget av støy har likevel gått ned med 2 % ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bilde av trafikk i Prinsensgt i Trondheim
Den viktigste støykilden i Trondheim er trafikken. Det er mange kjøretøy på veiene, og tungtrafikken utgjør en andel på 7-8 %. Mange boligområder ligger nær trafikkerte veier, og dette skaper støyproblemer.
Foto: Laila H Andresen

Beregninger foretatt av Statens vegvesen og Trondheim kommune viser at i 2007 var ca. 4000 boliger og 20 skoler og barnehager utsatt for minst 35 dB innendørs støy fra veitrafikken. For 70 av boligene lå støynivået på 42 dB eller mer. Forurenser (vegeier) er pliktig til å gjennomføre støyreduserende tiltak på boliger med mer enn 42 dBA innendørs i medhold av forurensningsforskriften. Utendørs hadde 15 000 boliger og 70 skoler og barnehager et støynivå mellom 55 og 65dB (gul sone). 4600 boliger og 25 skoler og barnehager hadde et utendørs støynivå ved bygning på 65 dB eller mer (rød sone). Støynivåene er beregnet som et gjennomsnitt over døgnet.

Bilde som viser er større utendørs arrangement på Marinen i Trondheim
Musikk fra utendørs høyttalere/arrangement har skapt en del konflikter mellom boligområder og underholdnings- og restaurantvirksomhet. Problemet har vist seg vanskelig å løse på grunn av uklart lov- og regelverk. Det er behov for klarere forskrifter. Foto: Trondheim kommune.

Mange arbeidsplasser har høyt støynivå, og hørselstap som følge av støy på arbeidsplassen utgjør halvparten av alle yrkesskader. Det viser at støyens virkning på hørselen blir undervurdert. Mange slurver med bruk av hørselvern, og mange arbeidsgivere tar ikke problemet alvorlig nok. Arbeidsmiljøloven har støybestemmelser som regulerer dette.

I tillegg til ufrivillig støypåvirkning, oppsøker mange ulike arrangement med høyt lydnivå. Dersom det ikke er stilt spesielle lydkrav for et arrangement (gjelder stort sett utendørs), vil det være opp til arrangøren å vurdere akseptabelt lydnivå. I mange tilfelle kan lydnivået gi hørselskader. Dette vil kunne unngås dersom arbeidsmiljølovens bestemmelser følges.



 Konsekvenser:

Støy gir helseplager og mistrivsel

Støy kan gi hørselsskader. 10 % av befolkningen har plager på grunn av nedsatt hørsel. For denne gruppen er lavt lydnivå i omgivelsene viktig for kommunikasjonsevnen.

Bilde av dukker med hodetelefoner og gutt som bruker pc med hodetelefoner på.
For svært mange har det blitt en vane og en selvfølgelighet å alltid høre på musikk. Høy lyd kan gi hørselskader. Les mer om hørsel og hørselsnedsettelse hos lommelegen.no og om risikofylt mp3-lytting hos pasienthandboka.no.

Støy kan ifølge Helsemyndighetene gi ulike helseskader:

  • Nedsatt hørsel og øresus.
  • Påvirke hjerte- og karsystemet og gi høyere blodtrykk.
  • Skape muskelspenninger og fordøyelsesvansker.
  • Høye støynivå kan påvirke ufødte barn.
  • Støy kan være med å skape stress, selv når lydnivået er relativt lavt.
  • Støy kan virke irriterende og trøttende og redusere konsentrasjonsevne og aktsomhet.
  • Vedvarende eller monoton lyd kan ta nattesøvnen fra folk og gi psykiske slitasjeskader.

Støy kan også øke risikoen for ulykker ved at det blir vanskeligere å oppfatte signal, eller fordi man blir stresset og får dårligere konsentrasjon. Det er viktig å være klar over disse sammenhengene når en gjennomfører risikovurderinger av støy. 

Hørselsskader på grunn av støy avhenger både av lydnivå og eksponeringstid. Alle som blir utsatt risikerer hørselsskader. Arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av hørselvern blir ikke alltid fulgt. Risikoen stiger med økende lydnivå og lengre eksponeringstid. Lydenergien fordobles ved økning av lydnivået med 3 dB.

Bilder av ei jente som ber og en konsert på et utested
Vedvarende eller monoton lyd kan ta nattesøvnen fra folk og gi psykiske slitasjeskader. Fortetting og kort avstand mellom boliger og utesteder kan gi konflikter og helsemessige utfordringer. Foto: Morguefile

Mange har behov for å ha stille områder innen rekkevidde. Fravær av uønsket lyd i friluftsområder er viktig for rekreasjon og trivsel, og er en vesentlig kvalitet ved slike områder.



 Drivkrefter:

Transport, arealbruk og nye aktiviteter

Støyforurensningen i samfunnet øker. Det henger sammen med økt trafikk, mer tungtransport, hovedveier med høyere hastighet, fortetning, bruksmåten av arealer, 24-timers samfunn og støyende fritidsaktiviteter og kulturarrangement. Ved mange utearrangement brukes kraftige høyttalere som forstyrrer nabolaget. Livsstil og holdninger spiller også inn for hvordan man påvirker andre med støy.

Ifølge beregninger fra SFT, står veitrafikken for det aller meste av støyplagene i Norge med rundt 79 %, jernbane, luftfart og industri med 4 % hver. Ellers skyldes støyplagene blant annet bygg- og anleggsvirksomhet, div. idretts- og fritidsaktiviteter og bruk av utendørs høyttalere. Det er rimelig å anta at disse tallene også viser fordelingen i Trondheim, med unntak for luftfart.

Tekniske anlegg (ventilasjonsanlegg, vifter, aggregater, pumper, mv) kan mange steder gi støyproblemer. Varmepumper, som nå blir installert i mye større skala enn før, er en del av dette bildet.

Innendørs støy kan også være plagsomt. Elektriske hjelpemidler og musikk kan skape støy både i eget hjem og for naboer. Barneleker kan ha støynivå over grenseverdiene. Mange boliger er ikke godt nok lydisolert i forhold til lydkilden. Store, harde flater gir mye støy/etterklang, og byggtekniske løsninger har ofte ikke vurdert støyproblematikken tilstrekkelig.

Bilder som viser en gutt som holder seg for ørene og en støyende lekebil.
Støyende leker kan gi glede men også mye lyd. Foto: Morguefile.com


Tette bysamfunn fører lett til støykonflikter mellom bolig og næring. Fortetting kan øke biltrafikken og øker støyrefleksjonsnivået. Uheldig lokalisering, eller mangelfull oppfølging av støykrav som er lagt til grunn ved tillatelser etter Plan- og bygningsloven kan ofte være medvirkende. Redusert støybelastning setter store krav til planleggere og utbyggere.

Noen fritidsaktiviteter kan også ha støyende karakter (båt, bil, snøskuter, skateboard, ballbinger, skytebaner), og bruk av høyttalere ved idrettsarrangement, konserter og utenfor utesteder. Nærmiljøanlegg (ballbinger, skateramper etc.) kan også skape konflikter. Det eksisterer en veileder utarbeidet av helsemyndighetene om nærmiljøanlegg.

Bilde som viser en stor ballbinge
Ballbinger har vært årsak til mange støykonflikter. Hos helsedirektoratet kan man laste ned 
"Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg".


 


 Målsettinger:

Strengere krav til støynivå

Miljøvernmyndighetenes mål er at støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskers helse og trivsel ivaretas. Det ble i 2007 fastsatt nye nasjonale støymål, der støyplagen generelt skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999. Antall personer som er utsatt for støy på over 38 dB innendørs, skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til 2005.

I kommuneplanen for Trondheim uttrykkes en visjon om at byen skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel. Da er støyproblematikken et vesentlig element. God planlegging og utnyttelse av mulighetene i Plan- og bygningsloven er nødvendig for å oppnå langsiktige målsettinger om redusert støybelastning for befolkningen.



 Utfordringer og tiltak:

Tiltak mot støy

Det er fastsatt grenseverdier for hvor mye støy mennesker bør utsettes for. Der disse overskrides, er det mange steder gjennomført tiltak som støyskjermer og lydisolering av hus. 

Bilde av støyskjermer som skal redusere støy fra veitrafikk
Støyskjermer er satt opp der bolighus og boligområder i Trondheim ligger for tett opp til trafikkårer med for mye støy. Foto: Trondheim kommune.

For eksisterende boliger, barnehager, skoler og helseforetak skal innendørs støynivå ikke overstige 42 dBA. Denne grenseverdien er hjemlet i forurensningsforskriften og ble gjort gjeldende fra 1. januar 2005. Den gjelder støy fra for eksempel veg, jernbane og industri. Dersom gjennomsnittlig støynivå for et døgn overskrider denne grensen, skal det settes i verk tiltak. For nye veger, anlegg og bygninger stilles det strengere krav gjennom reguleringsbestemmelser og teknisk forskrift/NS 8175. For bolig er blant annet grenseverdiene 30 dBA innendørs og 55 dBA for utendørs oppholdsareal.

Statens vegvesen gjorde en beregning av trafikkstøy i deler av Trondheim i 2007.Områder nær hovedvegnettet og enkelte mindre veger ble inndelt i gule og røde soner etter beregnet støybelastning. I rød sone, som har mest støy, bør det ikke bygges boliger, skoler og barnehager. Det blir likevel gjort i noen tilfelle.

Forminsket bilde av støysonekart for Trondheim som viser støysoner langs hovedveieen
  Lenke til større og mer detaljer versjon av støysonekartet

Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet har et betydelig omfang i Trondheim. Miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer for støy fra slik virksomhet (T-1442, kap. 4), og det er strengere krav til lydnivå på kveld, natt og i helgene. På natt er påvirkningen av støy i boliger og institusjoner satt til 45 dB. 

I arbeidslivet gjelder ”Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen”, av 26. April 2006. Arbeidsgiver er ansvarlig for at forskriften blir fulgt. Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet, men det foregår ingen systematisk kontroll av dette. 

Støy fra utesteder, idrettsarrangement og konserter er ofte et problem lokalt der det foregår. Kommunen får en del klagesaker til behandling, og prøver å finne løsninger. Politivedtektene stiller krav til hensyn, men formell saksgang gjør dem ofte vanskelig å anvende. Forebygging av konflikter kan skje gjennom dialog, holdningsskapende arbeid, god planlegging og kontroll. Men det er også eksempler i Trondheim på at dette ikke har ført fram.

Bilde fra en konsert ved 10-års jubileet for Isak i Trondheim
Støy fra utesteder, idrettsarrangement og konserter kan være et problem lokalt der det foregår. Kommunen får en del klager fra slike arrangementer.  Foto Jerzy Jurkan

I arbeidslivet er det satt en generell grenseverdi for daglig støy på 85 dB. For impulslyd som eksplosjoner og slag, er grensen på 130 dB. Overskrides disse grensene skal det brukes hørselvern.

Forurensningsforskriften inneholder bestemmelser om kartlegging av støy og eventuelle tiltak. Innen juni 2012 skal det være gjennomført en støykartlegging av hele byen, og i 2013 skal det foreligge en handlingsplan for hvordan man vil redusere støyproblemene. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen, som er regional støymyndighet.