Ulykker

Innhold:
Ulykker i Trondheim
Menneskelige lidelser og store kostnader
Årsaken til ulykker
Trondheim skal være en trygg by
Registrering og forebygging av ulykker


Hjemmeulykker og fall er vanligst	Ulykkesforebyggende arbeid

Skader er et stort folkehelseproblem og en belastning for den enkelte og for samfunnet. Forebygging av skader er et arbeidsfelt som krever tverrsektoriell innsats på mange ulike arenaer. Helsevesenet har en viktig rolle i det forbyggende arbeidet ved å registrere ulykkesskader og formidle kunnskap om hvor og hvorledes ulykkesskader oppstår.

Et nytt nasjonalt skaderegister ble etablert i april 2009 og medfører at alle skader ved Legevakta og St.Olavs hospital skal rapporteres til Norsk Pasientregister (NPR).

Bilder av skadde kroppsdeler med hjelpemidler
Mange skader kan unngås ved forebygging, og det er vanlig å skille mellom to ulike måter å drive skadeforebyggende arbeid på: Å forebygge skader eller å fremme sikkerheten. Ofte kombinerer man disse to måtene å arbeide på i det forebyggende arbeidet. Les mer hos Skadeforebyggende forum.

Både nasjonalt og lokalt er det et mål å redusere antall ulykker mest mulig. Trondheim kommune har som overordnet mål at byen skal være et trygt sted å bo. Trondheim er derfor med i Verdens helseorganisasjons nettverk ”Trygge lokalsamfunn”, (WHO’s nettverk av ”Safe communities”) og har i dette arbeidet forpliktet seg til å drive ulykkesforebyggende arbeid.

Tilstand:

Ulykker i Trondheim

Ved Legevakten i Trondheim er det foretatt registrering av ulykkesskader siden tidlig på 80-tallet. Registreringene i Trondheim har sammen med registreringer i andre utvalgte kommuner, gitt grunnlag for utarbeidelse av nasjonal statistikk på ulykkesforekomst.

Nasjonal statistikk viser at 1850 personer dør hvert år av skader etter ulykker i Norge, og nesten 90 000 personer legges inn på sykehus med skadediagnose. Foto: Morguefile.

Skadebildet for Trondheim:

-Ut fra et landsgjennomsnitt antas det at ca. 50 personer hvert år dør etter ulykker i Trondheim, av dette skyldes 12 dødsfall ulykker i hjem eller boligområde.

-9-10% av befolkningen i Trondheim skades hvert år såpass alvorlig at det krever legebehandling, ca. 95 % av disse skadene er lettere skader, og 5 % alvorlige eller kritiske skader

-I Trondheim ,som landet for øvrig, er hjemmeulykker den vanligste typen ulykker og de fleste slike ulykker skyldes fall.

-Hjemmet er den dominerende ulykkesarenaen i nesten alle aldre. Unntaket er personer i aldersgruppen 15-24 som har mest sport- og treningsskader.

-Aldersgruppen 10-20 år er de som totalt sett skader seg mest.

-Menn skader seg mer enn kvinner opp til 50-60 årsalderen, deretter overtar kvinnene.

-Forekomsten av alvorlige skader er høyest i den eldre delen av befolkningen (65 år+).

-Basert på nasjonale skadestatistikker kan man grovt si at det skjer 2600 arbeidsulykker, hovedsakelig innen bygge- og anleggsnæringen.

-ca. 370 personer ble varig uføre i 2007 på grunn av ulykke eller vold i Trondheim. ( NAV Sør-Trøndelag ).

-Politiet registrerer ca 400 skadde/drepte i trafikkulykker i Trondheim hvert år. I snitt medfører trafikkulykker 3 drepte hvert år.

For mer informasjon om trafikkulykker se: Trondheim kommunes trafikksikkerhetsplan
og Folkehelseinstituttets Miljø og helse.

Konsekvenser:

Menneskelige lidelser og store kostnader

Skader som følge av ulykker representerer et stort helseproblem. Ulykker er den fjerde største dødsårsaksgruppen i Norge etter kreft, hjerte-karsykdommer og sykdommer i åndedrettsorganene. Spesielt for ulykker er at de tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år.

Bilder av en person i rullestol og biler som er skadet etter kollisjon
Ulykker har en betydelig samfunnsmessig kostnad. I tillegg til behandling og rehabilitering, er det kostnader til syketrygd og uføretrygd, og indirekte kostnader som tapt arbeidsinnsats og livskvalitet. Foto: Morguefile

Vi har ikke lokale kostnadstall for Trondheim, men TØI har beregnet at hjemmeulykker, fritidsulykker, utdanning og idrettsulykker kostet samfunnet 167 milliarder kroner i 2007. (kilde: Transportøkonomisk institutt, pdf 940 KB).

Drivkrefter:

Årsaken til ulykker

Det er vanlig å dele inn ulykkesårsaker i tre grupper:

Ulykker som skjer fordi miljøet eller produktet er dårlig tilpasset menneskenes egenskaper. Eksempel: asfalt under klatrestativ på lekeplass, bratt og smal trapp uten gelender.
Ulykker som skjer fordi menneskets atferd ikke er tilpasset produktet eller miljøets krav. Eksempel: sykkelulykker som skjer fordi føreren ikke behersker det å sykle bra nok, at voksne har barn på fanget mens de drikker kaffe
Hendelige uhell og tilsynelatende uunngåelige ulykker. Eksempel: barns lek

Ulykker forårsakes oftest av såkalt menneskelig svikt. Men tekniske forhold kan også være en direkte eller indirekte årsak, ofte grunnet mangel på vedlikehold og ettersyn.

Fallulykker: Fall er den hyppigste årsak til alvorlige ulykker. Ettersom barn har mindre forutsetninger enn voksne til å vurdere faresituasjoner, har barneulykker ofte sin årsak i manglende tilrettelegging, opplæring og tilsyn. Blant de minste barna er fall fra høyde (stol, stellebord, trapp) og støt og fall på samme nivå de hyppigste årsaker til skader i hjemmet. Hos eldre forårsakes ofte skader av fall på samme nivå (snubling i dørstokker, teppekanter) og bruk av medisiner og dårlig belysning er faktorer som kan medvirke til ulykker.

Bilde av barn som hopper
Fall er den hyppigste årsak til alvorlige ulykker. Ettersom barn har mindre forutsetninger enn voksne til å vurdere faresituasjoner, har barneulykker ofte sin årsak i manglende tilrettelegging, opplæring og tilsyn. Foto: Trondheim kommune.

Idrettsulykker: Idrettsskader frambringes oftest ved fall, sammenstøt og vridninger og ballsport dominerer med over 60% av idrettsskadene.

Arbeidsulykker: Årsaker til arbeidsulykker kan være mangelfull opplæring, slurv, tidspress, språkproblemer og dårlig kommunikasjon.

Trafikkulykker: Trafikkmengden er den viktigste forklaringsfaktoren for det totale antall trafikkskadde. Biltrafikken i Trondheim har vokst jevnt, og forventes å vokse framover. Når trafikken øker med 10%, forventes personskadeulykkene å øke med 8% og dødsulykkene med 2-3%. Ulykker kan forårsakes av manglende oppmerksomhet og kunnskap hos trafikanter, blanding av trafikantgrupper (syklister i bilfelt, syklister på fortau) og fysiske forhold.

Bilde etter en kollisjon mellom motorsykkel og bil
Mange MC-/bilulykker skyldes at bilisten ikke ser motorsyklisten. Bilførere feilbedømmer ofte motorsyklers avstand og hastighet. Les mer om sikkerhet og atferd på motorsykkel hos Trygg trafikk. Foto: Morguefile

I en del lyskryss i Trondheim får fotgjemgere grønt lys samtidig med kjørende. Dette skaper mange farlige situasjoner, særlig når syklister benytter fotgjengerfeltet uten å gå av sykkelen. De ulike trafikantgrupper (fotgjengere, syklister, bilister) er flere steder for lite atskilt, og regelverket er heller ikke godt nok kjent blant trafikantene. Det er også en stressfaktor at grønt lys for gående/syklende ofte varer veldig kort tid, og at lyset skifter før man kommer over.

Målsettinger:

Trondheim skal være en trygg by

Kommunens målsetting i det ulykkesforebyggende arbeidet er konkretisert i visjoner i gjeldende Kommuneplan: Store, lille Trondheim:

”Trondheim skal i 2010 være en trygg by både når det gjelder liv og helse, oppvekstmiljø, omsorg, kriminalitet, offentlig ferdsel og mulighet til arbeid og bolig, en by der innbyggerne opplever høy livskvalitet.”

Dette videreføres i pågående arbeid med utarbeidelse av ny kommuneplans strategidel under hovedmål 2 og hoved mål 3.

Hovedmål 2: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig.
Hovedmål 3: I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by.

Forebygging av ulykker er behandlet i ulike kommunale planer, bl.annet Eldreplanen, Plan for folkehelsearbeidet, Handlingsplan for universell utforming, Trafikksikkerhetsplan, Plan for kriseledelse/beredskapsplan, Handlingsplan vold mot kvinner, Plan for psykisk helse og Handlingsplan mot selvmord.

Bilde av lekeplass på Nedre Elvehavn
Ved utforming av lekeplasser må det tas hensyn til barnas sikkerhet og investeres i skadeforebygging og trygghet. Foto: Trondheim kommune.

Trafikksikkerhetsplanen i Trondheim har som mål for perioden fram mot 2011:

Hovedmål:

Tallet på drepte og alvorlige skadde skal reduseres uten hensyn til trafikkveksten. Gjennomsnittlig for perioden 2007 – 2011 skal det være en reduksjon på drepte, meget alvorlige og alvorlige skadde på 30 %, i forhold til perioden 2002 – 2006.

Delmål:

Tilpasning av fartsnivået i tråd med nullvisjonen skal prioriteres høyt.

Ulykkespunkt skal utbedres slik at antallet reduseres sammenliknet med perioden 2002-05.

Barns og unges sikkerhet skal økes ved at skolevegen sikres og at arbeidet med informasjon om trafikksikkerheten bedres, økes og målrettes.

Drifts- og vedlikeholdsoppgaver av anlegg for fotgjengere og syklister skal gis høy prioritet.

Trafikksikkerhetshensyn skal vektlegges i all kommunal plan- og byggesaksbehandling.

Utfordringer og tiltak:

Registrering og forebygging av ulykker

Trondheim har hatt skaderegistrering ved Legevakten siden tidlig på 1980-tallet, og har benyttet lokale skadedata som grunnlag for iverksetting av tiltak. I april 2009 ble det opprettet et nytt nasjonalt skaderegister som skal samle inn skadedata fra alle helseforetak og utvalgte legevakter. Trondheim legevakt deltar i dette arbeidet, og vil bruke lokale skadedata for å iverksette forebyggende tiltak.

Trondheim ble i 2005 medlem av Verdens helseorganisasjons (WHO’s) Safe Communities (Trygge lokalsamfunn). Kravet for å bli medlem er å drive et målrettet arbeid for å forebygge skader, og fremme trygghet i lokalsamfunnet for alle grupper. Det kreves god skadeoversikt, og effekten av tiltak skal dokumenteres ved hjelp av skadedata. Trondheim kommune skal resertifiseres i henhold til WHO’s krav i 2010.

Trondheim kommune arbeider for å kunne supplere de lokale skadedata med stedfestede ulykkesdata. Slike data vil kunne brukes i kommunal planlegging og for å iverksette fysiske tiltak og vurdere ulykkesforekomsten i avgrensede områder. Gjennom forskning ønsker kommunen å skaffe mer kunnskap om hvor og hvordan skader oppstår.

Forebygging av ulykker skjer ved:

- God planlegging av byområder, f.eks tilrettelegging for trygg skoleveg og sykkelstier, tilrettelegging av trygge lekeområder, tilrettelegging for separering av trafikantgrupper (egne sykkelfelt i vegbanen).

- Restriksjoner/regler f.eks regulering av fartsgrenser i boligområder og langs skoleveg, regler for når elever får lov til å sykle til skolen, påbud om bruk av sikkerhetsutstyr i bil

- Fysiske tiltak f.eks signalregulert gangfelt ved skoler, godt vedlikehold og brøyting av sykkelveger, sikring av lekeplassutstyr, bruk av sikkerhetsutstyr (f.eks sykkelhjelm, komfyrvern)

- Informasjon f.eks til hjemmeboende eldre og småbarnsforeldre om sikkerhet i hjemmet, til lærere og idrettsledere om tiltak for å redusere idrettsskader

- Opplæring f.eks sykkelopplæring og svømmeopplæring.

Bilde av en ung gutt som har veltet på sykkel
Sykkelen er et billig, miljøvennlig, sunt og effektivt transportmiddel for barn, ungdom og voksne. Sykkelen har stor betydning i barns lek og samvær med hverandre. Men mange skader seg også på sykkel. Les mer om trafikksikkerhet og sykkel hos Trygg trafikk. Foto: Tore Wuttudal.

Aktuelle ulykkesforebyggende prosjekter/tiltak i Trondheim

- Fallprosjektet: Prosjektet er rettet mot eldre med økt falltendens.
- Trygghetsalarm
- Forebygging av hjemmeulykker i regi av helsestasjon
- Universell utforming
- FYSAK
- Internkontroll og sikkerhetsrutiner i skoler og barnehager
- Tilsyn av lekeapparater på barnehager, skoler og friområder
- Trygg skoleveg

For mer informasjon se kommunens nettsider om ulykker og tiltak.